Selskap: Pure Underground Records

Release: 17.04.20

Nope, ikke dødsmetalbandet, her er det klassisk metal som gjelder.

Østerrikerne har sluppet flere skiver, Titans er, slik jeg finner ut, deres femte. Demo og ep, og oppstart i 87, og ny start i 2007. Historien der er ikke unik, det er en del gamliser som har tatt opp instrumentene igjen.

Mortician@www

Litt dirty, litt rått, røft, metallen er klassisk, men har nok skitt under neglene til å klare seg bra. 

Musikken er enkel, uten de helt store utfordringene. Gitarsoundet er oldschool, vokalen ren med en liten rasp, og noen ganger skjærer det over i en grovere form. Variasjonene og kontrastene er ok, de kler bandet. 

Låtene? De er som musikken generelt; enkle, streite, skodd på den gamle lesten. Hvor mye de har å hente i dag vet jeg ikke, men for meg er de ikke mer enn nok et band, og det er det mange av. Kurant, men ikke noe jeg vil bruke mye tid på etter denne anmeldelsen. 

Instrumentalt hangler det noen steder, men de klarer å holde tømmene greit uten de altfor store snublingsene. At de er litt her og der vitner bare om at de ikke jukser i studio, og det setter jeg stor pris på. Da vet man hva de er gode for, at det gjenspeiler hva de kan. Men samtidig er det ikke et album jeg føler tjener på at det er litt sjarmerende. 

Nok et album, nok et oldschoolband som fant ut at de skulle starte opp etter 20 år. For meg ble det bare å bruke tid på denne her og nå, deretter blir den glemt.

4/10

Tracklist:

1. Inmates
2. Spiral Of Death
3. Titans Of Rock
4. Hell Raiders
5. Rat Lines
6. Screamer
7. Rebel Heart
8. Blood Sucking Industry
9. Can’t Stop Rock’n Roll