Bilde, fotograf: Ukjent

Trønderne legger seg på en melodisk form for hardrock, med like deler driv, attityde og eksos. De debuterte på skivefronten i går, albumet ‘Werewolves on Wheels’ er å få fatt i nå. Jeg tok en prat med et par av gøtta, her er resultatet av det jeg lurte på og det de svarte :).

Som en del av Trondheimsscenen, hvordan er ståa der for tiden? Skjer det like mye som det har gjort ved flere anledninger tidligere?

Håvard: «Vel, Covid 19 har naturlig nok satt en stopper for det meste av konserter, men jeg opplever det sånn at de fleste bandene vi omgås/kjenner har utnyttet situasjonen til å være aktive i studio. Det kan vel da forventes en drøss av plateutgivelser fra Trondheim i 2021.»

Siden de fleste band, også dere, opererer kun på FFB (fryktelige Facebook :)), og hvor det i det siste har blitt fjernet typisk info om banda, sitter man igjen med svært lite grunnlag for å lære. Det eneste jeg fikk var info fra dere i mail, og det var også svært begrenset. Derfor, fastfood-historie takk :).

Trond: «Vi er et heavy metal-band fra Trondheim, som ble dannet i 2020 bestående av musikere fra andre lokale band som Shotgun Rodeo, Blånæggel, Pelagic og Knokjärn. Første øving med fullt band var i april i 2020, det har gått ganske så kjapt kan du si. Planen fra starten av var å skrive et par 80’s flavored heavy metal-låter og ha det gøy med musikken. Vi spilte inn første skiva vår i sommeren 2020, som heter Werewolves on Wheels, og er en eksplosiv cocktail av 11 riff-fylte heavy metal-låter!»

Warzaw@Facebook

Jeg har jo jobbet med mange band fra Trøndelag i årenes løp, og selv om ikke Warzaw direkte ligner på spesifikke trønderartister, hva føler dere gjenspeiler Trondheim i musikken deres? Hva har dere tatt med dere av inspirasjon? Om noe? Enkelte partier kan faktisk minne litt om Griffin på andre og tredjeskiva.

Håvard: «Musikken er kort sagt en mix av Trond sine inspirasjonskilder og mine, som er mange av de samme; Priest og Motörhead, men også altfor mange forskjellige til å ramse opp. Når vi begynte å skrive låter var tanken at det skulle være morsomt å spille og høre live, så ikke altfor teknisk, men catchy naturligvis. Artig at du nevner Griffin. Selv om vi ikke har bevisst gått inn for å gjøre akkurat det, er vi mildt sagt massive fans av de skivene. Definitivt en felles inspirasjon vi har.»

Nytt album, med et cover som egentlig ikke speiler musikken slik jeg satt igjen med av inntrykk. Dere spiller en form for melodiøs hardrock/metal med en ganske tilgjengelig nerve. Hvor vil dere selv plassere dere, om noen kommer opp og spør hva dere driver på med?

Håvard: «Jeg tror du traff spikeren på hodet der; melodiøs hardrock/metal.»

Og imaget, coveret, det er litt sånn rock’n roll med litt biker/mc i brygget, peker det mot slik dere er privat? Kjører dere sykler selv?

Håvard: «Jeg vil helt klart si at vi er ekstremt rock’n roll privat… Vokalisten vår Daniel kjører Harley, så det er ikke bare image! Var vel mer at vi ville ha hele bandet i aktivitet på coveret, og motorsykkel er jo et tidløst symbol da!»

Og ellers vitner coveret om et hint eller to til stonerkulturen, og 60-tallets bikerscene, ligger det noe bevisst bak dette? Det er jo en touch av stoner i musikken også.

Håvard: «Motörhead, Orange Goblin og Down,samt et par psykedeliske opplevelser har skylda for det! Navnet på skiva vår er faktisk fra en kultfilm fra 70-tallet, litt av artworken var inspirert av den.»

Hva har dere gjort i forkant for å bygge bandet? Har det gått ut mange forespørsler? Jobber dere aktivt for å tiltrekke dere følgere, og potensielle hjelpere i bransjen? Og har dere noen til denne oppgaven, eller gjør dere alt selv?

Trond: «Vi har vel ikke gjort noe utenom det vanlige for å promotere. Vi gjør stort sett det meste selv, utenom litt hjelp på pr-fronten før skiva er ute. Det er jo ikke enkelt å få ut navnet på et nytt band, men vi skal gi ut 3 singler med musikkvideo/ lyricvideo, så vi håper at det gir oss en liten boost. Vi er fortsatt et band i startfasen, og det tar selvsagt litt tid å bygge opp et navn.»

Det er et bra nivå på skiva her, ikke alle låtene var like sterke, men snittet var kult. Når dere lagde låtene, var det enkelte som pekte seg ut som singler, mulige singler? Eller var det albumet, helheten, som stod i fokus? Og eventuelle favoritter blant sporene?

Trond: «Vi skrev denne skiva på en veldig jammy-måte, hvor en av oss hadde en ide vi spilte rundt til vi hadde en låt klar. Det tok som oftest ikke lenger enn en time med hver enkelt låt. Vi hadde ikke skrevet ideer og sendt til hverandre over pro-tools i flere måneder akkurat, man kan godt si at vi skrev denne skiva i rekordfart. Ingenting her er overtenkt, og låtene har en veldig spontan og ekte feeling. Jeg synes det er kult at du kan høre at låtene er skrivet i en viss tidsperiode, som gir skiva en kul vibe. Mine favoritter på skiva for øyeblikket er The Second Banana, Burner og Adieu. Jeg tror man kan finne noe for alle på skiva, partylåter, deep-cuts, semi-ballader osv!»

Hva skjer framover da? Om vi ser på det kommende året som et hvor det sakte begynner å åpne seg opp?

Håvard: «Vi er i full gang med skive nummer 2, planen er å få gjort den ferdig så fort som mulig. Og å spille så mye live som omstendighetene tillater, og slippe begge skivene i 2021. Ganske kult med 2 skiver i løpet av et kalenderår slik de gjorde det i gamle dager!»

Er dere et band som satser og ønsker å bli sett på mange scener? Eller er liveaspektet ikke så viktig, og at det kanskje er situasjoner hos der ei bandet som gjør at noe annet enn sporadiske konserter vil være vanskelig?

Trond: «Vi ønsker vel egentlig å spille så mye som mulig, så vi satser på at klubbscenene fortsatt er her når Covid er over. Hele punktet med dette bandet var å ha det artig, så vi kommer sannsynligvis til å spille på alle steder vi kan når muligheten byr seg. Kanskje ikke på bursdagsfester og bryllup, men om det kommer big money offers vår vei så skal man ikke se bort fra det heller!»

Så det som er klisje, men faktisk veldig interessant; hvilke artister og band liker dere? Det dere kanskje drar inspirasjon fra, og også om det er noe som vil overraske, noe uventet.

Trond: «Under skrivingen av skiva var jeg og Håvard på en full blown Dokken-frenzy ihvertfall, det gikk mye i Tooth and Nail, Under Lock and Key og Back for the Attack. Jeg kan nevne alle 80’s heavy metal-band med den boosted marshall-sounden egentlig. Vi brukte selv en Marshall med Boss SD1 overdrive når vi spilte inn skiva, lydmessig var vi ihvertfall inspirert av 80’s bandene.»

Da takker jeg stort, og håper folk ble litt bedre kjent med dere. Har dere noen å takke, noe som er viktige for bandet, som kanskje blir litt usynlig i det hele

Trond: «Da vil vi si takk til deg og Heavymetal.no for intervjuet, vi setter veldig stor pris for det og alt dere gjør for undergrunnsmetallen her i Norge! Vi vil også gi ut en stor takk til alle som har sjekket ut musikken vår og som har støttet oss så langt. Husk å sjekke ut skiva som kom ut den 29. januar. Cheers!»

Anmeldelse kommer, kun tidspress som gjør at den må vente litt :).