Bilde: ©Nils Ivar Martila

I min anmeldelse av bandets debutskive, som ligger i sjangeren moderne metal med flere lag, skrev jeg blant annet at skiva er «…veldig bra! Stilen er melodiøs metal, med extrem vokal, levelig for de fleste, med bra lyd, tung og feit gitarlyd, gode rytmer, variert og spennende.» Jeg dro litt i bandet og fikk de med meg som gjest i mitt virtuelle studio. 

Simeon, siden det ikke er stort med info å finne på nett, må vi grave litt i bunnslagget – hvordan startet bandet? Hvem, når og hvor?

«Bandet er i dag bestående av meg selv, Simeon Ekse, min lillebror David Jakob Ekse og vårt søskenbarn Halvar Moen. På debuten spiller Jeg (Simeon) rytme- med noe leadgitar, bass og jeg har laget trommene, Halvar spiller leadgitar og David har skrevet tekstene og synger.

Det hele startet for mange år tilbake da jeg og Halvar alltid har hatt et bestevennsforhold siden vi var små. Vi har begge holdt på med musikk og hatt stor interesse for å lage vår egen siden vi var veldig unge da vi er oppvokst i en veldig musikalsk familie. 

I våre yngre dager startet Halvar med gitar på kulturskole, og jeg lærte det lille jeg kunne av han før jeg fikk trommer av fattern. Halvar har holdt seg til gitaren i 10 år + og jeg har selv byttet over til gitar, men har rundt 4 år bak trommesettet. Da jeg og Halvar er samme alder ble det spilt mye på skoleavslutninger, konfirmasjoner og bryllup, selv om vi bodde langt unna hverandre. Jeg og Halvar har vel alltid sagt at målet er å starte band og gjøre noe fornuftig med musikken, vi to har alltid vært en duett.

Grunnen til at jeg ikke nevner David noe særlig er vel fordi han kom litt som en attpåklatt. Han er svært musikkinteressert, og har nettopp begynt med musikk, i ganske sen alder. Men, han har holdt på med dikt og er en kar med sterke meninger. Han har lite erfaring med synging, men han har brukt mye tid på skole o.l. som konferansier, så han har vært ganske komfortabel i å stå foran folk og bak mikrofonen ganske lenge. Veldig spontan og flink til å ta ting på sparket.

Dark Delirium i krydderposen som er nå ble dannet i fjor, av meg og Halvar, da jeg mistet jobben på grunn av COVID-19. På den tid bodde jeg på Østlandet og jobbet på Gardermoen. Da jeg var permittert komponerte jeg og Halvar noen låter, og sendte de frem og tilbake, og hvor vi syntes det hørtes fett ut. Da spurte vi David,da jeg visste at han er god med dikt, om han kunne lage en tekst til en sang og synge den, så vi visste hvordan vokalen skulle gå. Etter tre eller fire sanger fant vi ut at David skulle bli med i bandet.

Vi startet med å lage sanger i mai, og hadde 12 låter klare innen august. Da tok jeg grep, tok med barn og kone,  og flyttet tilbake til de Stavangerregionen!»

Jeg hører på skiva, og hører en ganske så proff utgivelse. Det er ikke mye som skal oppjusteres for at dette kunne ha vært med en log fra et plateselskap påsmurt. Hvordan jobbet dere med produksjonen? Egeninnsats, leide dere studio?

«Som jeg nevnte over var det meste av materialet klart ganske tidlig, og vi tok kontakt med Martila fra Gigswap, som anbefalte å høre med en kompis av ham, Alf Gunnar Wold fra GF:U Mikrostudio. Han ble vår produsent. 

Vi reiste opp i desember og spilte inn Rise Towards the Sun og Tomb. Jeg hadde allerede lagt trommene i Garageband av alle mulige programmer, så vi trengte bare ta med gitar, bass og stemmen til David. Innspillingen gikk ganske greit, men vi fant ut at det å reise opp for å spille inn en hel plate ikke var noe særlig for oss da vi er alle i fulltidsjobber og i etableringsfasen generelt i livet.

Etter turen til Bergen spilte vi inn platen hjemmefra, og sendte instrumentaler til Wold, som da stod for produksjonen, mix og master. Det er jeg som har stått for dirigering her hjemmefra, og jeg kan love deg at når du ikke kan noe om studioarbeid, og skal spille inn hjemme for å sende til studio, blir det fort kvelder med frustrasjon og hakking på hverandre om vi er uenige. For eksempel om lydprofiler, eller ting som er lagt til da det er ikke bare bare å forklare lyd over tekst og telefon. 

Når alt av instrumenter var klart, reiste vi opp igjen og spilte inn vokalene til David. Så flink som han er, gikk det som en varm kniv i smør.
Vi er alle veldig fornøyd med albumet, det å spille inn i studio er ikke bare bare, og er enormt med arbeid, og det blir brukt enormt mange timer på ting man ikke tenker på. Det som har vært veldig gøy er den enorme reisen fra å ikke kunne noen ting rundt denne innspillingen, til å kunne gjøre nesten alt selv, det skal Wold ha enormt stor takk for!»

Og inspirasjonen, den gjetter jeg på er tuftet på yngre band, for meg i hvert fall. Det oser svensk, melodisk (extrem)metal, men det er så mye fett i form av rolige partier at jeg også mistenker at dere er bredbeinte i hva dere liker? 

«He-he, du kan si vi er bredbeinte. David er veldig periodebasert, jeg vet at nå så er han veldig inn i deathcore og beinhard musikk generelt. Halvar er veldig inn i melodic death metal, jeg tror det er nesten det eneste han hører på, men han er enkel, og er den en god gitarsolo, hører han.

Jeg er veldig bredbeint, i det jeg sitter å skriver dette hører jeg på Ulver ‘Machine Guns and Peacock Feathers–remix’, da jeg syns det er fengende som fy! Jeg hører på alt fra 2000-punk til deathcore. 

Vi har alle hatt våre faser hvor vi har vært blodfan av metalcorebandene som mange av vår generasjon har hørt på, men vi har alle hatt en periode hvor for eksempel Dimmu Borgir har vært favorittbandet. Dimmu Borgir og Cradle of Filth er nok to band jeg vet vi alle tre har vært veldig glad i fra vi først hørte det. Vi har jo alle vært innom Breaking Benjamin, Korn, Bullet for My Valentine, Avenged Sevenfold, men også Cradle of Filth, Dimmu Borgir, Fleshgod Apocalypse og Children of Bodom, blant mange. Så vi har et veldig bredt inspirasjonsaspekt og jeg tror musikken vår reflekterer litt det, Vi lager musikk vi liker, og unngår oppskrifter, da vi vet selv hva vi liker og lager musikken på vår måte.»

Jeg ser det er en del aktivitet på sosiale medier i form av promotering, er det her Dark Delirium har funnet sin måte å spre musikken? Eller har dere også kontaktet selskaper, blader etc?

«Det aller meste av promoteringer står vi for selv. Vi har et selskap vi samarbeider med, men de gjør ganske lite i forhold til det vi gjøre selv.

Det er sosiale medier som gjelder i dag, og vi bruker det til å få musikken ut. Vi har et veldig stort sosialt nettverk av musikere, i Norge spesielt, som gjøre det noe lettere. Ett av de viktigste elementene når det kommer til promotering av musikk i disse dager mener jeg handler om å holde seg relevant og konsistent, noe som er grunnen til at vi er på alle sosiale medier og poster ulikt materiale på de ulike plassene. For eksempel på Facebook, der holder vi et ganske profesjonelt nivå, mens vi på Instagram legger ut alt av ulike tullevideoer og litt mer ting fra dag til dag.

Men, promotering er alfa omega i disse dager.»

Hva har dere gjort før? Om noe? Da tenker jeg selvsagt på metal, he-he.

«Lite. Jeg og Halvar hadde en Youtube-coverkanal på et tidspunkt som var… dårlig. Vi lærte mang riff og låtstrukturer i det minste, som jeg tror er gull verdt i dag!

Vi kovret forresten en låt av Drowning Pool med David på vokal i 2012, som ligger på nettet en plass, da var han 12 år, og jeg tror nesten han skrek bedre enn han gjør nå, hehe.»

Har lineupen vært stabil? Og vil den forbli stabil? Er alle på samme nivå på å satse? Det er jo vanskelig i enkelte perioder i livet å satse også, noen studerer, andre må i førstegangstjeneste, andre får dame og endrer prioriteringer. Noen jobber for mye, som meg.

«Lineupen er jo trioen per i dag, vi tre som er nå vil alltid være i bandet. Vi jobber med å skaffe oss bassist og trommis nå, og er snart i mål, vi vil jo gjerne spille live snart. Det er ganske enkelt hos oss, enten kan man være med som livemusiker, eller fulltidsmedlem med innspillinger osv., men da er målet ekstremt høyt og alle må gjøre sitt beste. Det er en livsstil. Vi skal lage en karriere av dette, da er det alt eller ingenting.»

Norsk metal har blitt en stor og innholdsrik fauna. Hva liker dere selv herfra? Hvilke band vokste dere opp med, og hvilke anser dere som det bedre fra Norge? 

«Fra våre yngre dager er helt klart Dimmu Borgir stort, både som det bedre fra Norge det vi og vokst opp med. Tristania er også helt sinnsykt bra!, spesielt det tidligere materialet deres, det hørtes jo ut som det var spilt inn i en kirke, jeg elsker romklang!

Vi har jo fått med oss Borknagar i senere tid, som også er noe av det beste vi har hørt! Det er vanskelig, det begynner å bli enormt mye bra der ute!»

Skiva kom ut i juni i år, men jeg fikk med meg at det fortløpende kom nytt materiale. Er det overproduktivitet? De fleste som slipper skive, surfer jo litt på denne før de presenterer nytt. Eller var det et behov for å skifte stil, finslipe stilen? 

«Artig at du nevner da vi faktisk har kommet ut to nye singler siden albumslippet, begge disse er ganske annerledes enn Fallen, men Sarcophagus er nok den som definerer album nummer to best.

Det handler om at vi er ekstremt ivrige, og har så vidt begynt å skrive til plate tre. Vi er ferdig med debuten, er straks ferdig med plate to og har begynt på tredjeskiva. Så er vi litt for utålmodige og vil ha ut musikken fort. He-he.. Det kommer mye mer bra i 2021!»

Litt i tråd med spørsmålet over, når begynte prosessen med de låtene som er på skiva? Over hvor lang tid ble de formet? 

«Låtene på skiva ble til ganske tidlig og på kort tid. Vi startet i mai 2020 og var ferdig skrevet i august samme år. Utenom Slave of Darkness, den ble skrevet i desember da vi var i studio og hadde dødtid, hvor vi måtte ha noe å gjøre. Låtene våre blir laget på relativt kort tid, men vi sitter ofte på dem over en periode.»

Har dere en mening med bandnavn, og eventuelt tittel på skiva, henger det sammen på noen måte? 

«Bandnavnet har ikke en spesifikk mening, foruten at det har en betydning for meg da jeg kjente ei som de sa var delir rett før hun døde. Var da jeg ble kjent med ordet delirium
, og har da alltid hatt det ordet litt i bakhode. 

Det er klart, du kan jo koble ordet Fallen til Dark Delirium, men det er ikke meningen. Vi slapp Rise Towards the Sun og Tomb i en EP vi kalte Rise. Vi tenkte at da kjører vi tracktittel og bruker Fallen da det er det motsatte.»

Jeg ønsker dere alt godt, og håper folk sjekker dette ut. Har dere noen velvalgte ord her på tampen, noen dere vil takke, som er viktige for bandet, eller noen som trenger en lusing, haha, her er stede tå legge igjen alt slikt. Også linker til merch etc.
 

«Sjekk oss ut alle plasser du hører musikk, og gjør dere klare for plate nr. 2 i desember, som blir en enorm begivenhet!

Vi ønsker å takke Alf Gunnar Wold for hjelpen med produksjonen og jobben han har gjort på Fallen, Nils Ivar Martila fra Gigswap for promoteringsvideo og Ruben Soltvedt for Fallen-coverbilde!

Tusen takk for intervjuet og anmeldelsen!»

Dark Delirium@Facebook

Dark Delirium@Bandcamp

Fallen by Dark Delirium