She Said Destroy kom på scenen når det nye millenniet var relativt ferskt, og slo oss hardt ned. Mens vi lå der og ikke helt skjønte hva som hadde truffet, kom en skive, det kom en skive til, og så var de borte. Men, som tv-programmene vi husker når vi var yngre, de dukker alltid opp igjen etter en tid. Gitarist/bassist/synthist og produsent Snorre hang seg på.  

Jeg skrev blant annet dette i anmeldelsen av nyskiva: «Rett og slett et meget spennende album, der noe fungerte knallbra, mens noe var litt drøyt. Men dette er en skive med bra potensiale, og en skive med evnen til å la lytteren følge med på turen, oppdage og aldri vite hva som kommer.»

Les anmeldelsen av albumet HER
.

Det er mange år siden jeg brukte tid på dere redaksjonelt, derfor var gleden var stor når det ble meldt inn at bandet var i gang igjen. Hvordan er følelsen av å vekke SSD til live igjen?

«Jeg kan bare svare for min egen del, og jeg har ikke gjort noe som helst metalrelatert på ti år, så for meg er det moro. Og så har man jo en annen vinkling på ting etter så mange år, og andre typer ideer, andre typer løsninger. Det er som å børste støvet av en gammel hobby, som dette jo er.»

Og hvorfor? Man hadde jo banket samfunnet ned til grasrota med Beaten To Death, var behovet for å roe ned litt grunnen? :).

«Anders har holdt på med B2D, men vi andre har ikke spilt metal i det hele tatt (Der ser man hvor bra oversikt jeg har, haha – Yj). Jeg jobber som produsent og mikser, og driver et studio hvor all annen musikk enn metall blir laget til daglig, så SSD er i hvert fall ikke rolig i forhold til popmusikken jeg har holdt på med denne uka, for eksempel.

Vi hadde en del riff og halvferdige låter liggende, og for første gang på ti år følte vi alle for å gjøre noe med disse ideene, da ble det skive.

Siden jeg som nevnt har et eget studio, fant vi noen uker som var ledige, og spilte inn alt rett før pandemien slo til.»

Og det smeller bra, det harves verre, hva er det som fortsatt får dere til å ligge på den aggressive og mørke siden av musikkscenen? Det er jo roligere nå enn tidligere, men det er absolutt såpass hardt at spørsmålet er relevant. Jeg poengterte stilskiftet, hva ligger til grunn for det? Er det for å ikke gjenta seg selv, fordi dere begynner å bli gamle (som er en relativt dårlig gjetting fr amin side), er det andre inspirasjonskilder, referanser, som har tilkommet og endret kursen?

«Vi har alltid hatt som den eneste målestokken i dette bandet at vi lager musikk som vi liker selv, og det endrer seg naturlig nok i løpet av livet. Snittalderen i dette bandet er lavere enn i for eksempel Beaten to Death, som du nevnte over, så jeg tror neppe det er aldringsprosessen som legger føringer for hvor hard musikk vi lager, men det hadde vært ganske trist om vi hadde nøyaktig samme preferanser nå som da vi var 25.

Ett element i musikken vår som har falt litt bort er den rene death metallen, siden verken jeg eller Bjørn hører særlig på det lenger. Generelt er det lite metall som blir lyttet til, men hvis jeg først hører på hard musikk, er det black metal, grind/crust/sludge eller hardcore.

En annen ting som har endret seg fra sist er lyden, siden det denne gangen er jeg som har gjort alt selv. I stedet for å tilnærme meg dette som et metalalbum, med alle teknikkene det ofte innebærer i postproduksjon, brukte vi mye tid på å stemme trommer, mikke dem opp, bruke forskjellige instrumenter og amper fra låt til låt, avhengig av stil og tempo. Vi endte opp med å bruke 4 forskjellige trommesett og en hel haug med amper og gitarer, og ikke alt låter tradisjonelt metall.»

Og har verden gitt tegn til at She Said Destroy er ønsket tilbake? Har velkomsten blitt den dere håpet på? Det er jo som sagt noe annerledes musikalsk.

«Jeg tror verden bryr seg fint lite om oss, men det er helt i orden. Vi gjør dette fordi vi synes det er gøy, og så er det selvsagt hyggelig om folk lytter til musikken, men det er ikke dét som er hovedmotivasjonen for å gi ut skive.»

Og live, vil dere dra i gang gig Og om dere drar gigs, vil dere spille mye fra de to første skivene? Eller er fokuset helt og holdent på det nye?

«Det er litt delte meninger om å spille live, men jeg for min del er fryktelig lite interessert i å spille konserter. Å lage musikken har alltid vært drivkraften, ikke å spille den live. De andre har moderat lyst til å spille konserter, men det spørs om det er noen vits, det krever veldig mye forberedelser og organisering, og resulterer antakelig i å spille for 23 mennesker i Sandvika.»

Hvordan ser besetningen ut nå kontra tidligere? Jeg tror ikke jeg har fått info på det. 

«På denne skiva er det Anders på vokal, Sindre på trommer, og meg på gitar, bass og synth, prod/miks/master. Låtene er skrevet av meg og Bjørn, han lager de kuleste riffene i verden, men han er for utålmodig til å spille dem inn selv.»

Hvordan ser dere bandet i forhold til framtiden? Er dere tilbake for å bli? Er det for å lodde stemningen, ta det som det kommer, fordi det er gøy? Eller har dere en plan om å re-etablere dere og bygge SSD opp igjen?

«Vi har faktisk planer om å gi ut mer musikk allerede i 2022, vi får se om det blir noe av, men vi har en intensjon, om ikke annet. Vi var vel aldri etablerte, og det blir vi neppe denne gangen heller, særlig ikke uten livespilling.»

Jeg takker, bukker og sier tusen takk for at dere vil henge her hos meg. Jeg har jo fulgt dere siden den første demoen kom, tror jeg, og har lite problem med å stå med flagget i hånda og ønske dere velkommen tilbake :). Any final words? Kjør på om det er noe jeg har glemt, dere vil snakke om, noe dere slåss for, og linker til det dere vil at folk skal besøke:

«Tusen takk til deg for støtte og interesse, og så vil jeg anbefale alle å sjekke ut skiva vår. Den er kul.»

Succession by She Said Destroy