Bare gjør det!
2022 – med ønske om et bedre nytt år….
Vi flyter rundt i den bobla vi har gjort en tid, vil 2022 bli en snuoperasjon?
Ikke vet jeg, og for meg gjør det ikke så mye da jeg er en av de heldige som ikke har blitt påvirket eller påvirkes så mye av pandemien vi har over oss. Tankene går til de som sliter, jobber, helse, utfordringer, vit at det er lov å dele tanker om man sliter, være det seg med andre rundt seg, innen metalscenen eller generelt. Ikke gå alene og vri kniven i såret.
Heavymetal.no? 2021 har vært et år der det har vært små lysninger, men hvor jeg nok har overlevd på skippertak og diagnosen min; ståpåvilje og stahet. Jeg har opplevd mer og mer greier som kommer inn, mulig fordi mange artister og selskaper nå tilpasser seg til å spre musikk og andre saker over livebiten? Jeg har slettet så mange mailer og ikke behandlet så mye at det nesten er skummelt, hadde jeg skulle publisert og bearbeidet alt, hadde jeg kunne jobbet nesten hele døgnet. Men med to jobber i helse, og da med i overkant mange timer, er det begrenset hva jeg klarer.
Nyttårsløfter har jeg aldri likt eller hatt, foruten å kutte ned på å sykle til jobb og være ute i skogen hver dag. Men en ting har jeg blitt flinkere til, det å la mappen med skiver, og bunken med fysiske skiver, vokse uten at jeg hele tiden føler at jeg må lytte på bekostning av egen hverdag. Det er en selvpålagt stressfaktor. Alle tror det bare handler om en skive, mitt band, men når mengden band jeg jobber med og skal gjøre noe på alltid er stor, blir det åen og bekkene som blir gjeldende. Ingen er viktigere enn andre, stort sett. Så synes du tiden det tar er for drøy, vet du nå hvorfor. Og tror du jeg hiver eller glemmer med vilje, tro om igjen, det er bare store bolker med dager jeg plutselig ikke har overskudd til noe annet enn mailer, artikler og intervjuer for ex.
Jeg er basically alene om alt, og skal en skive få nok lytting, tar det tid. Og når de fleste sender inn skiver og legger til at «…vi slapp denne i går, i dag, i morgen», og man forventer at man får til noe FØR det har gått ukevis, da bør man røre testpinnen litt til i nesegangene. Før fikk man gjerne musikken man skulle lytte til i forkant, og kunne være ca. på, nå er det helt motsatt, og man blir liggende på bakevja hele tiden. Slik er det, skjer det ikke noe mer rundt dette, vil malen min være å jobbe slik jeg gjør nå. Releasedatoer og etc., det får seile i sin egen sjø, jeg er ikke betalt av bransjen og har ingen forpliktelser slikt sett. Jeg får også mange skiver fra selskaper nær release, og mange ganger lenge etter, fordi de fortsatt har dette Napsterspøkelset hengende over seg. Når et selskap slipper skive på lørdag, og jeg får tilgang uka før, kanskje, da skal jeg pinadø lønnes om jeg skal slippe alt jeg har i hendene for å klare releasdato.
En neve i lufta til Harald webmaster, og om ting skjer som planlagt, blir det litt tilpassing av siden i løpet av året. Steinar og Arni også, det har kanskje ikke vært så mange skiver i år, som dere har fått av meg, men det er så godt å ha dere der. Dere er mine støttehjul :). Litt avlastning på Facebookbiten av Morten og Andreas er ok, selv om de nok synes jeg har for lang lunte og lar for mye stå som nok burde vært løst hardt og brutalt :).
Jeg har brukt 2020 og 2021 på å finne måter å kutte ned på tidbruken på, og til og med sett for meg at en avvikling av Heavymetal.no hadde vært bra for meg. Men jeg lander på å fortsette, men er bekymret for hvor mye engasjement det kreves for å holde flyten mellom Facebookgruppe og nettside tar. Mange vet ikke at det er en nettside en gang, noen er bare i gruppen, og et synkende antall mennesker gidder å sjekke ut hva nettsider og papirblader gjør, man bare venter til at alt kommer servert i fanget i form av en link, og hvor man gjerne ikke gidder å sjekke artikler en gang. For meg er dette så feil og så tragisk at jeg har lagt Facebook for et mildt hat, og plattformens mål for en del år tilbake var å klare å holde folk innestengt, og at de skulle tilby såpass at folk ikke søkte seg utenfor gjerdene sine. Det har de stort sett klart.
Noe som er bra? Som sagt har jeg vært forskånet for å miste jobb, helsa holder, jeg har klart å gjøre en del med de to banda jeg er med i, jordelivet er bra nok. Det er da så utrolig synd å se alle de som sliter i bransjen, de som leverer lyd for eksempel, vi har en stor aktør her i Kristiansand, LX Design, som ikke blomstrer i disse dager. Man har festivaler, uteliv, konsertscener, man har mange som virkelig kunne trenge at 2022 blir en snuoperasjon. Og man har dere som sliter psykisk, søker til økt alkoholinntak, som blir mer ensomme. Jeg håper veien til hjelp er kort, at telefonsamtalen til den/de rette ikke utsettes. Og husk, man KAN møtes ute, slampe rundt i skogen, på kaia, ta med en termos hver med kaffe, og snakke musikk og om livet. Så prøv å ta det steget.
Og for ‘nte gang, nei, jeg er ikke en som har bedre peil på musikk enn deg, enn andre, jeg har bare tatt på meg oppgaven i å prøve å lage et sted hvor man kan promotere musikken sin. Og det er som alltid bare å brette opp ermene, skrive dine meninger, anmeldelser, om man er uenig. Heavymetal.no er det eneste nettstedet jeg vet hvor alle kan bidra om de vil. Jeg har spaltemeter, har du meninger og vil ta del i en anmeldelse, kjør på! Ikke er jeg ute etter å bygge meg eller nettsiden, jeg er ute etter å spre musikken og banda jeg jobber med. Sitter du og tenker noe annet tar du feil. Jeg er EN mann, en manns mening, verken mer eller mindre.
Kudos til Frode og Screamgjengen, som turer på og er så seige at til og med jeg får bakoversveis!!! Støtt opp og abonner på bladet, uansett om du leser det eller ikke, sørg for at den institusjonen ikke forsvinner.
Og sitter du og synes at jeg har glemt deg og din innsats, har jeg nok det. Jeg er mellom nattskift, og ser dobbelt på tastene her. Men alle brikkene i norsk metalscene er viktige, vi er som et urverk, fjern en og det vil merkes.