Man feirer 30 år pluss 2, det siden de tredve skulle feires i pandemien, i 2020, men det ble som kjent lite aktiviteter når det gjelder konserter. Nå dog, nå slår klubben på stortromma og feirer seg selv en hel dag med livemusikk. 20. august står blant annet Bob Hund, Kvelertak og Honningbarna på scenen. Jeg fikk en prat med klubbledelsen i form av leder Heidi Bekkevold.

Rockeklubben i Porsgrunn@Facebook

Takk til Danny Valle Johannessen for tips underveis og logistikk slik at dette intervjuet kom i havn :).

Det er ikke mange rockeklubber eller konsepter som har en slik fartstid, og vi snakker over 30 år – man gratulerer :).

Takk for det, vi er temmelig stolte sjæl, om det kan være lov! Nei, det er jo ingen selvfølgelighet at klubber består over så lang tid, spesielt når alt drives 100% på frivillig basis! Kanskje det er nettopp derfor det har fungert så lenge også? :).»

Det skal du ikke se bort i fra. 

Og staben, den byttes vel ut av og til, nye kommer, gamle går, eller snakker vi stødige folk over tid? Og er det noen som har hengt med siden starten som fortsatt er aktive?

«Vi er rundt 60 frivillige i klubben nå, og 12 av dem sitter i styret. Styret har vært ganske stabilt, og flere har vært med i klubben i ett eller flere tiår! Det er selvfølgelig utskiftninger, og det trengs jo også noen ganger for å holde koken i gang, finne kreative løsninger og se nye måter å gjøre saker og ting på. I løpet av korona merket vi at livet til folk forandret seg, og vi mistet en del av de frivillige, inkludert teknikere. Det har vært utfordrende, men vi har heldigvis fått inn en fantastisk gjeng nå!»

Dere slår på stortromma og drar i gang feiring i august. Det er vel en nobrainer at en livescene vil ha livemusikk når det skal markeres, he-he, men hvordan var det å finne ut av lineupen til noe slikt? 

«Siden vi skal feire et jubileum feirer vi det arbeidet som er lagt i klubben i 3 tiår. Vi har derfor sett bakover i tid og satt et program med band med historie hos klubben. RiP er temmelig glade i tradisjon og historie, så vi har valgt å invitere tilbake band som enten har hatt en viktig rolle lokalt for klubben, eller nasjonale og internasjonale band som har har levert gull hos oss.»

Det er en undertone av noe pønka, metal med rocka edge, på det som er banket på plass av musikalsk meny. Gjenspeiler det klubbens egen smak, eller er det slik RIP har profilert seg i årenes løp? At det er mer her enn puddelrock og svartmetal?

«Rockeklubben ble i 1990 startet av en gjeng punkere som savnet et ekte livetilbud til de som elsket alternativ musikk og punk. I løpet av de siste tiårene har bookingen utviklet seg som seg hør og bør, men selvsagt med røtter fra rock og punk. Kommer du på besøk i kjelleren vår en tilfeldig lørdag i sesongen, kan du møte fete band som spiller alt fra ska til garasjerock, boogierock til stoner, trash til blues. Fellesnevneren er at det er band som leverer noe fett med trøkk og lidenskap, som har fått oss til å digge dem på et eller annet nivå.»

Dette jubileet skulle ha vært overstått, for det var i 2020 dere fylte 3+ år vel? Pandemien kom, og følelsen av å igjen kunne svette og digger sammen har gledet mange. Men var det på noe tidspunkt en pandemi som var nær ved å legge RIP i grøfta? At det er faste stillinger som var i skuddlinjen, ikke bare frivillighet? Og i forhold til lokalitetene dere bruker…?

«Det har nok vært motivasjonen som har fått kjenne det hardest i løpet av pandemien. Det er ikke motiverende å se rå konsertopplevelser fly ut vinduet med utsettelse etter utsettelse. Rockeklubben driftes på 100% frivillig basis så vi har heldigvis sluppet å tenke på lønninger oppi det hele! Vi har søkt kompensasjonsordninger der vi kunne det, og det har hjulpet oss. I tillegg har vi en huseier som har vært grei med oss! Nå er vi bare gira på å invitere til fest og feiring i august og et rått høstprogram etter det!»

Dere deler arrangementet på fire band inne og fire ute, hvorfor? Og er det værforbehold?

«Vi arrangerer en stor feiring i gata på utsiden av våre lokaler fordi vi ønsker å være så nære hjemme vi kan. Dette er jo en feiring av klubben, og vi ønsker å beholde det personlig, og introdusere nye og gamle gjester til klubben og kjelleren vår. Derfor setter vi de store bandene på hovedscenen ute, og inviterer til å se kjente og kjære ned på klubbscenen. Vi alternerer mellom å ha konsert oppe og nede, så publikum får mulighet til å se alt, så lenge de er tidlig nok ute. Scenen ute har kapasitet til 1300 mennesker, mens klubbscenen vår rommer 160!»

Hvordan ser framtiden ut for klubben? Er det solide tall, interesse nok fra band, ordnings på lokaler, nok ansatte…?

«Fremtiden er lys! Vi gleder oss til å ha en sesong uten korona restriksjoner, og har allerede høstprogrammet landet!»

Og siden det popper opp mange nye og hvor mang går konkurs eller endrer profil etc., hva er fordelene (og eventuelt ulempene) med å drive noe som har eksistert så lenge? Er det bare gull? Med kompetanse, cred?

«Mange fordeler, men kompetanse, lidenskap og engasjement er nok kjernen. Med en god gjeng på 60 engasjerte mennesker som på et eller annet nivå ønsker å bidra til fete konsertopplevelser går du aldri tom for ideer, tanker, løsninger, ferdigheter eller kunnskap.»

Heavymetal.no gratulerer stort og håper det blir stinn brakke ute og inne!

Bilde, Nød, ett av banda som spiller. Fotograf: Bjørg Fosseli, dette er fra en konsert bandet hadde i Arendal i 2019.