Selskap: Karisma Records

Release: 26.05.23

Prog som virkelig leverer!

Seven Impale@Facebook

Og jepp, bunkene blir liggende, ofte, jeg har dessverre ingen andre til å ta seg av skiver, og da blir det slik noen ganger. 

Bergensbandet har modnet. Sist jeg var innom var i 2016, på skiva Contrapasso

, og den ble en sterk opplevelse. Og de har modnet, blitt litt mer kontrollert. 

Modnet? Er bandet blitt litt mer voksent? Kanskje. Men fortsatt er de sprø.

Jeg har ikke hørt forrige skive på årevis, men jeg ser at et avsnitt i anmeldelsen godt kan brukes om igjen om denne nye:

«De har fortsatt en del sprø og merkelig instrumentering i proggen, men det er et veldig kult fundament her. Noe er flytende, vakkert…»

På en måte er de behagelige, og ikke så kaotiske som King Crimson kan være, men det har litt å gjøre med lyden tror jeg. Det er mykere kanter på produksjonen her kontra det gamlekarene frika ut med på 70-tallet. 

Og de lever opp til mye innen proggens how to and what to do, med tanke på fire spor og tre kvarter spilletid samlet, de merkelige og uventende vriene på rytmikk og hvordan man arrangerer et stykke unna vanlig musikk. Jeg er jo en sucker for prog, og har fulgt proggen i flere tiår, og sitter igjen med en følelse av at Seven Impale på dette albumet, som de to forrige jeg har jobbet med, klarer å holde en ukommersiell og litt støvete versjon av sjangeren. Når jeg leser anmeldelsene mine av de to foregående utgivelsene, er det åpenbart at alle disse tre utgivelsene passer til alle tre anmeldelser. Så de er lojale mot oppskriften sin. På denne nye er det dog ikke så mye som irriterte meg, he-he, jeg ser det har vært et aber i enkelte små tilfeller før. På Ikaros er det tendenser til denne jazzproggen med saxofon, og jeg minner folk på mitt forhold til det instrumentet. Men sjekk den siste biten, fra 07:30 og ut, FOR en knall opplevelse det var!

Hydra og sistesporet, Sisyphos, var de to jeg fikk som favoritter. Sisyphos minte meg om Vulture Industries, og det er et stort kompliment. Det er også noe på denne låten som minner om Leprous.

Og jeg må medgi at det også denne gangen var et album som lå rundt syveren, men som vokste opp ett poeng, for de leverer bra!

8/10

Tracklist:

1. Hunter
2. Hydra
3. Ikaros
4. Sisyphos