Bilder, fotograf: Jørgen Freim

Bandet kom nylig med sitt nye album, det merkelig titulerte ‘Daenacteh’, der du kan vinne deg en skjorte om du klarer å knekke betydningen :). Les mer i intervjuet. Der tar vi for oss det meste man trenger å vite om albumet. 

Det har ikke gått sååå lang tid siden dere var her, forrige skive var vel ute i 2021? The Mire? Velkommen tilbake! 

«Takk takk! 3 år er vel en helt ok slippfrekvens, haha.»

Jeg har bare filer på det meste nå, og jeg har ikke hørt ‘The Mire’ på en tid. Jeg liker noen ganger å sjekke det forrige og det ferske om jeg er nysgjerrig, for å finne ut av hva som har skjedd. Derfor må du/dere fortelle hva dere selv anser å være endringer og forskjeller siden sist. Har det skjedd noe i forhold til inspirasjoner og utvikling som har vært bevisst?

«Vi prøver å spille videre på identiteten vi etablerte med The Mire, men vi prøver alltid å pushe det i nye retninger for å holde det ferskt og gøy. Med tiden blir vi bedre på instrumentene våre, bedre på å skrive låter og bedre på det symfoniske elementet. 

Inspirasjonene er rimelig like som de var på The Mire, men med enda mer fokus på originalitet og identitet.»

Hvor spilte dere inn albumet? Og var det spesielle tanker rundt hvordan dere ville ha det? 

«Trommene er som sist spilt inn i Lydplaneten Studio, som for øvrig dessverre la ned driften nå i april. Det er studioet vi har spilt inn alt av trommer bortsett fra Path of Trees. På The Mire spilte vi også inn gitar, vokal og bass der, men denne gangen spilte vi det inn hjemme hos meg (Sindre) bortsett fra vokalen som var gjort på en hytte i Hamrane Hyttefelt i Ryfylket. Det gjør ting enklere å holde styr på og man får en bedre kontroll på hvordan man vil ha det.

Jeg driver mye med hjemmeinnspilling på andre prosjekter også, så det føltes naturlig å ta produsentsetet på denne plata også.»

Det orkestrale er også denne gangen dominant, vil dette bli en vital del av Deception også framover? At dere kanskje til og med vurderer å ha en fyr/berte på dette live?

«Vi vil nok ikke ta ut det orkestrale elementet fra Deception nei. Det har blitt en såpass stor del av det uttrykket vi ønsker å formidle som man ikke får helt med kun trommer, bass og gitar. Albumene fremover vil ikke nødvendigvis ha samme type orkestrering som denne, siden vi baserer oss på å skape et konsept og en slags verdensbygging på hvert album vi skriver. Når det kommer til å ha en ekstra person på dette live vil det være veldig vanskelig å få til med tanke på alt som skjer i orkestreringen. Blir litt vanskelig for en person å spille
synther, strykere, brass osv. med kontrapunkter osv.

Det som derimot hadde vært kult er å gjøre en konsert med Stavanger Symfoniorkester i fremtiden.»

Det lukter AI av coveret, stemmer det? Og omfavner dere i såfall dette?

«Svaret på dette er delvis ja. På cover, innersleeve osv. bruker jeg AI til å generere en grunnbase å jobbe på i Photoshop. Deretter sitter jeg i timesvis i Photoshop og fikser på, fjerner og legger til elementer. Jeg vil fortsatt ha et menneskelig touch på kunstenvi har på platene våre.

Når alt dette er sagt er AI genererte cover en fin måte for band uten stor økonomisk slagkraft en kul måte å få frem en visjon uten å måtte ruinere seg enda mer. Innspilling, mix, master, printing av fysisk format, promotering osv. koster ekstremt mye, så det å slippe å betale femsifret beløp for kunst gir oss mer mulighet til å promotere plata.

Vil påpeke til slutt her at hvis band har økonomisk frihet til å betale en kunstner for å gjøre cover osv. DO IT! Valget vi har tatt her er kun økonomisk.»

Coveret er bra, fargespillet er flott, hva vil dere egentlig si med tittel og cover? Jeg søkte på tittelen, men det ser ut som om dette er et ord som kun eksiterer i Deceptions univers…?

«Coveret baserer seg på historien som utspiller seg på albumet. Tittelen er et ord vi har funnet på som også baserer seg på det som skjer. Gratis skjorte til den som klarer å decode tittelen!»

Det er et åpenbart spørsmål i disse dager, når Sindre har begynt i Brt. Hvor ligger Deception i prioritering? Og dere andre har jo også egne greier, gjesteroller, side-/soloprosjekter. Er det Deception som er hovedbandet? At andre må settes til side om det for eks kommer et fett turnetilbud?

«Alle band kommer som en prioritet, men det krever en del ekstra planlegging når det ,kommer til å booke show. Jeg prøver å ha en god dialog med alle parter når det kommer et tilbud om turné eller konserter. Vil ikke si at noen band har prioritering over andre, men man må nesten ta litt i betraktning størrelse på bandene og antall tilbud man får. Vi tar det litt som det kommer rett og slett.»

Sa Sindre mens Blood Red Throne raver rundt i Kina og Mongolia :).

Death metal er fortsatt gryta dere suser rundt i, med denne litt cinematiske tilnærmingen. Har dere band dere vil bruke som referanser om noen spør dere hvordan dere låter?

«Death metal er jo som tidligere ytret, det kuleste som finnes i hele verden, så vi vil alltid holde oss i det skjiktet der. Når det kommer til band vi høres ut som, vil jeg si at vi tar en del Wintersun, en del Septicflesh og krydrer det med Blood Red Throne, Morbid Angel og The Faceless.»

Hvordan er tekstmaterien denne gangen? Hva er tematikken, hva tar man for seg? Og med de titlene lukter det konsept? 

«Det er som med de to siste platene, et konsept ja. Jeg prøver å skape et univers man kan fordype seg i. Tematikk osv. er nasjonal krise i en brutalitetsstat, der det fort blir snakk om korrupsjon, menneskets strev etter makt og klassesystemet. Selvfølgelig masse annet som blir skrevet om, men jeg liker tanken av at lytteren leser teksten og gjør opp sin egen mening hva ting handler om osv.»

Mighty Music, danskene, hva var inngangsporten for dere dit? Og hva har de gjort for dere og som er mest merkbart bedre enn slik dere jobbet tidligere? De har jo et knall nettverk. 

«Vi ønsket å utvide markedet vårt litt ut i verden i stedet for kun Skandinavia, så Mighty var et av de første selskapene vi kontaktet som svarte. Det de kunne tilby var midt i blinken for oss. Vi sendte bare en mail og håpte på det beste, haha

Rob Mules har vært helt knall å gi ut plater med, men vi følte det var tid for en endring. Vi merker at det kommer flere reviews, intervjuer og radioavspilling i utlandet. Veldig fornøyd med dem og de har vært proffe og enkle å jobbe med.»

Dere valgte å ta promoteringen i Norge selv, hvorfor? Var det fordi dere kjente nok folk og hadde tid? Eller var det andre grunner? Økonomiske?

«Vi følte at vi hadde kontaktene innenlands selv, så kuttet rett og slett mellommannen der. Blir fort enklere slik.»

Jeg bukker så pent jeg kan, jeg setter utrolig stor pris på at dere finner tid til Heavymetal.no! Og så minnes man de første gigsa med Art of Deception, og ser jo en enorm utvikling i stil og modenhet. Har dere noe å hive på her på slutten, feel free! Linker, hat og elsk: 

«Takk for praten! Hyggelig som alltid! Kjøp plater, stream musikk, del med venner, møt opp på konserter og støtt opp om de lokale banda rundt om i landet.

Elsk: Death Metal og pils på takterrasser.

Hat: Timeskips i serier, gitar som et konsept og trege datamaskiner.»

Linker finner du HER
.