Alle bilder, fotograf: Terje Frostad

«Thrashen har ikke en tøddel av innovasjon, bare ren aggresjon og et aggressivt jag. Altså bånn pine, ingen ballader, rett i strupen og der man får vondt i både hals, høyrehånd og føtter bare av å høre gjennom disse fire sporene.»
Slik skrev jeg blant annet om Skinndauds 4-spors miniutgivelse ‘The Meat’.

Du leser hele anmeldelsen HER
.

Skinndaud er ikke et veldig gamllet bekjentskap for meg, det var vel i fjor på vårparten jeg la ut en greie om ‘Reapers Nest’-videoen. Dere drar på med alt annet enn innovasjon, men dere drar på med høy kvalitet i sjangeren dere har lagt dere i; thrash metal. Det lukter ikke nybegynnere her for å si det mildt. Hva har dere gjort før Skinndaud? Jeg har fått med meg at forgjengeren var Blodsvar  :), og en av låtene på den nye utgivelsen heter jo nettopp det.

«Blodsvar endte i en navnekonflikt med noen vi fortsatt ikke aner hvem er, som ga ut en låt som Blodsvar en uke etter vi la ut første låta på Youtube, lættis. I tillegg burde bandnavnet Blodsvar egentlig reserveres et band med mye større rusproblemer enn oss. Og veit du, det begynner å bli mange band som har blod i navnet nå for tia.»

Bandet har medlemmer, alle godt opp i åra, med bakgrunn i en salig lapskaus fra både metal- og hardcoreband. Legions, Kort Prosess, Headcleaver, Statens Menn, De brisne, Sarcoma Inc, Cutthroat, Lucid Fear blant anna.»

Skinndaud@Facbook

Og det går i Slayerthrash, masse Slayer, med kanonproduksjon, med noe som kan minne om disse litt krysningsbanda som oppstod i den tidlige thrashtiden jeg vokste opp med. Vi legger dere i thrashskuffa, ikke sant? Eller har dere andre måter å forklare Skinndaud på?

«Thrash er hva vi har vokst opp med, og hva vi ønsker å bringe videre. Vi hadde lyst te å spille metal som låt akkurat som det vi hørte på i barndommen uten å værra flau for å bruke de referansene. Å finne opp kruttet på nytt overlater vi te andre band, enkelt og greit, men noen krumspring blir det likevel.»

Presenterer du bandet? Hvem og hva dere spiller?

«Bandet består av:

Dan Bjerken (bass) er grunnlegger og ryggrad i Skinndaud.

Vi andre Eirik Ravn (vokal) Einar Ottestad (gitar) Martin Hvassing (gitar) og Cato Jensen ble med på lasset litt etterhvert. Før skiva hadde vi pro tools som trommis, lol, men vi fikk stor hjelp av vår venn Alessandro Elide (Manifest, Exeloume) som fikk musikken opp te det nivået vi følte den fortjente. Rett etterpå traff vi Cato som heiv seg på slagverket, og vi kunne endelig kalle oss et skikklig band.»

Og hva i alle dager fikk dere til å velge det bandnavnet? En fryktelig tilstand :).

«Det er vel en metafor for et liv som likevel ikke er et liv. Kanskje litt lei av teateralske temaer uten rot i egne opplevelser. Er nok å ta av i den virkelige verden.»

Har dere solgt unna det dere har trykket opp? Og hvordan jobber dere med promoteringen/salget? Jeg ser Katakomben i Oslo har tilgang.

«Nei, vi  er jo ikke de hardeste på å pushe, vi glemte rett og slett den biten med å sende ut promo på forhånd før utgivelsen av The Meat-skiva, så anmeldelser og lignende sto ikke akkurat i kø, ha-ha, men det er en lærdom vi tar med oss inn i framtia. Salget har gått fint, vi er greit fornøyde etter forholda, men noen full oversikt over sagstall har vi ikke på stående fot.»

Slagplanen for bandet, er den tilstedeværende? At dere har plottet og planlagt slik at bandet og skiva kommer ut og fram? Eller har dere hvilt litt på dangelbærene etter slippet?

«Mye danglebær siden i høst. Vi hadde en stor drawback rett etter utgivelsen, og Legend Metalfest-konserten, da Dan fikk påvist tommelartrose. Vi visste rett og slett ikke om vi kunne fortsette som det bandet vi er idag. Det blei en lang pause i øving/konserter, men det har ordna seg på et vis, og vi begynner å finne igjen formen nå. Vi planlegger et studiobesøk i juni, og konserter.»

Og hva er tilbakemeldingene fra konsertene? Jeg vil jo gjette på at dette smeller bra fra en scene.

«Har vært jævlig gøy å spille live, rett og slett. Armer og bein og folk som tryner over pedalbretta våre. Nesten som barndommen!»

Det er en forskjell på hva man liker og det som inspirer en musiker og et band. Hva er type band som dere føler har farget Skinndaud mest?

«Gammalt Slayer og Dark Angel (sjokk), Beneath The Remains med Sepultura, og Age of Quarrel (Cro Mags) har også vært skiver som har hatt innflytelse i hvordan Skinndaud har forma seg.»

Og egne favoritter uavhengig av Skinndaud? Da snakker jeg om det dere spiller når dere ikke er tøffe thrashere på by’n med skinnvest :). Har dere favoritter som kan overraske oss litt?

Einar: «Av de som er relevante: Life but how to live it. Sabbat (Dreamweaver), Vendetta (Go and live stay and die), selvsagt Metallica og – tro det eller ei – en flik av Ronni Le Tekrø.»

Eirik: «Jeg finner mye inspirasjon i gamle norske hc-band som So much Hate og Bannlyst, Pønk/Hc som GBH, Discharge, Doom, Anticimex. Eller gamle thrashgoodies som SOD, Sacred Reich og Equinox.»

Dan: «Voivod, Napalm Death (Lee Dorrian-/Bill Steer-perioden), Enslaved, RUÏM, Horrifier og King Crimson ruller mye platespillern nå om dagen. Favorittskiver, lista blir for lang te å ramsa opp alt, men finner mye gullkorn i gammal hardcore som Crumbsuckers, MDC, Rudimentary Peni utenom de klassiske Thrash-/Death-utgivelsene fra 80-tallet som er selvskrevent. 

Nyere thrash hører jeg ikke på, utenom noen norske band jeg syns leverer varene. Ellers går det mye i Ronnie James Dio for tia her. Black Sabbath, Dio, Rainbow. Jeg har begynt å løpe litt i skauen etter jeg fikk artrose å må finne andre måter å trene på enn vekter, og finner Ronniegutten som det ultimate trenings/heismusikk, lol.»

Men jeg kan også finne på å setta på noe Rush, gammal Springsteen eller en skive med Ryan Adams (ikke Bryan!!) i ny og ne. Må leve litt farlig også.»

Har dere vært i kontakt med, prøvd å kontakte, blitt kontaktet, av bransjeledd? Selskaper, bookingbyråer, management…? Eller gjør dere alt selv? I mitt liv er jo det siste helt klart det kulest, hehe.

«Vi har prøvd det ene og det andre i små drag, men har endt med gjørra det sjæl frem te nå, med hjelp fra Lukket Avdeling Records.»

Om folk vil ha fatt på skiva, hvor? Og har dere annen merch?

«Skive kan man få fra mange norske sjapper, f.eks. fra Tiger Records/Diger Distro, Retrovinyl, Sjokkrock, Katakomben eller direkte fra plateselskapet Lukket avdeling Records.

T-skjorter må du foreløbig møte opp på konsert for å få kjøpt, men siden ingen av oss er non veldig store fan av å værra på sosial media som noen vandrende reklameplakater for egen musikk, er vi i snakk om å sette opp en webside der du finner alt av info, musikk og merch. Planen er å få sia med neste utgivelse, en 2 låters singel/Ep.»

Avslutt gjerne om dere har noen bråkete tanker eller kloke ord, her er alt lov så lenge det er innenfor norsk lov:

«Det handle om å leve te siste Thrashedrag tar deg. Å fytti katta, den blei dyp gitt …»