Med Tove i spissen, som vi husker fra Tin Drum og Miss Lead, har Chasing Embla sluppet sitt debutalbum.

Chasing Embla@Facebook

Da var det på tide å få Chasing Embla inn hos Heavymetal.no, er livet bra Tove?

«Joda, livet er bra, det, altså. Det er mye spennende som skjer for tiden. Mitt nye band Chasing Embla har nettopp gitt ut debutalbumet Resurrection, og det er skikkelig stas.

Det har gått slag i slag det siste året, og som independent artist er det mye tid som må legges ned, i tillegg til den musikalske jobben. Det er jo det musikalske man helst vil holde på med, den kreative prosessen er selve kjernen i alt dette. Men det skal tas bilder, lages videoer, det er sosiale medier, strategier, kontakt med folk og fe i radio og media, trykking av T-skjorter… men først og fremst skulle vi definitivt lage et fysisk produkt. Old school. En CD med en booklet – med tekster og bilder. Noe håndfast, vakkert og ekte vi kunne være stolte av.»

Du får garantert spørsmål om fortiden din i alle intervjuene, derfor skal jeg la det være litt fokus på det du gjør nå. Men om man vekter litt, hvordan er det å synge, fronte et band, nå kontra tidligere?

«Vel, hvis vi tar tidligere først; var det tretti år siden? Et helt liv siden, i hvert fall. På den tiden var det ikke mange kvinnelige rockevokalister, så man fikk kanskje litt ekstra oppmerksomhet av den grunn. Men jeg velger å tenke at jeg også hadde noe å fare med, og jeg la jo ned seriøst med timer på å bli en flink sanger.

Veldig kort oppsummert; Motörhead-support, Ladykillers i Kerrang (det bladet har man ennå 🙂 – Yj), klubbjobber i LA (bl.a. Whiskey a go-go), TNT-support,, Tindrum-fest et helt år, flere turer til LA… alt skjedde mellom 1983 til 1993. I 1993 valgte vi å sett strek for Miss Lead, gjøre litt andre ting, og jeg la faktisk musikken på hylla i mange, mange år.

Men tretti år senere er jeg altså her igjen… det begynte med at jeg savnet å synge, først og fremst. Det var vel i 2018 at jeg fant ut at jeg skulle finne et band. Det ble etter hvert til et Whitesnake-prosjekt, og vi hadde noen få jobber. Moro det, men trangen til å skape noe eget lå der hele tiden, og det var nødvendig å lete etter de rette folka som ville være med på den reisen. Det å være vokalist og fronte et band er nesten like nervepirrende nå som før, hehe…»

Føler du at du har modnet noe, er det lettere, annerledes…?

«Klart jeg har modnet. Både som menneske, men også som sanger. Jeg er mer bevisst på hva jeg holder på meg, og vet mye mer om hva jeg må gjøre for å bli bedre. For det er så mye å lære. Mange flinke folk å finne på Youtube, så jeg har mye glede av internettmaskinen der kan du si. Før var det ikke fullt så enkelt å få tak i lærdom, nå er alt et tastetrykk unna. Helt supert.»

Hvorfor valgte man akkurat dette bandnavnet? Hva jager dere etter?

«Det er finne et bra bandnavn er ikke enkelt, det var litt av en prosess. Vi ville ha noe som ikke fantes fra før, vi ønsket at det skulle funke på både norsk og engelsk, vi ville at det skulle være litt spennende, kanskje. Vi hadde mange forslag på blokka, så dukket etter hvert Chasing Embla opp. Vi likte henne med en gang.

Hvem er med i bandet? Presenterer du gjengen?

«Foruten meg, består bandet av Odd-Øivind Kure, som også var gitaristen i Miss Lead. 

Vi har med oss Freddy O.J. Aspmark på bass. Han traff jeg i mars i fjor, han kom bort og sa vi måtte finne på noen en dag. Og fortalte at han hadde truffet meg i gamle dager, for han hadde spilt support for Tindrum, jøss. Så har vi Per Nordengen på keyboards, en gammel barndomsvenn fra Jessheim. På trommer har vi Thomas Hauge, vårt unge alibi. 

Den andre gitaristen, Morten Roness, fant vi på Finn.no. Hahaha, men det er altså sant. 

Dette er en gjeng som ler like mye som vi er seriøse. Vi har det skikkelig fint. Og når man skal legge ned penger, tid og energi på noe, er det fint å gjøre det med folk man trives så godt sammen med.»

Jeg har ikke noe info på hvordan og hva, så, hvor ble skiva spilt inn? Og hvem produserte?

«Vi (Odd-Øivind og jeg) startet å skrive låter på sensommeren i fjor. I februar/mars nå i år dro vi til Green Room i Fredrikstad, og spilte inn bass, trommer og gitarer der. Så flyttet vi oss til Marshall Sound Service på Jeløya, for å spille inn keyboards og vokal. Opptak var ferdig i mai en gang, og så sendt vi alt til miksing og mastring hos Njål F. Lie – NFL-Produksjoner på Notodden. Han er også en gammel venn fra gamle dager, og det var så kult å få kontakt igjen. Det er Odd-Øivind som står som produsent og har laget coverart.»

Og det kommer, har kommet, cd? Jeg vet fysisk format er viktig for dere, men dessverre har det digitale overtatt mye. Hva er tankene rundt dette?

«CD-en er ute, ja, og er tilgjengelig via Bandcamp – eller kan bestilles fra oss direkte. Og det følger med en digital versjon av hele albumet sammen med CD-en. Det er også mulig å skaffe bare digital versjon. Det har dessverre blitt sånn at folk forventer å få musikk gratis. Vi har valgt å ikke legge ut albumet på Spotify etc. men har sluppet to singler der.»

Hadde dere noen form for referanseskive/ -band når dere skulle spille inn? Noe dere ville legge dere opp mot? 

Hadde dere noen form for referanseskive/ -band når dere skulle spille inn? Noe dere ville legge dere opp mot? 

«Vi har hatt flere referanser, bl.a. gammel Whitesnake og Black Country Communion, for å nevne et par.»

Hardrock, skal vi være enige om at Chasing Embla er her?

«Det er vanskelig å sette seg selv i bås, men vi tenker at det ikke er feil å si at vår musikk er melodisk hardrock. Vi har fokus på gode melodier, og jobber mye med å få til interessante arrangementer. Og tekster med mening.»

Hva slags inspirasjonskilder har dere? Er det de gode gamle klassikerne, eller har dere fulgt med og har nyere artister som også er med og farger?

«Man har blitt litt mer altetende med årene, og hører på så mye forskjellig musikk. Dette har selvsagt hatt mye å så for hva slags musikk man har laget. Hvordan man har arrangert. Hva slags tekster man har skrevet. 

Jeg tenker helt annerledes nå, så mine inspirasjonskilder er alt som er bra. Sjanger betyr ikke så mye, jeg prøver å lære meg ting jeg ikke kan fra før. 

Å lage denne plata har vært en spennende reise, fra vår tid i LA, fra gamle låtideer, nye samarbeidspartnere…»

Hvordan promoterer dere? Er det på egen hånd, eller har dere knyttet til dere noen form for management, promobyrå, selskap?

«Vi har ikke noe management eller selskap, vi står for dette selv. Facebook, Instagram, Youtube – man får bruke disse kanalene så godt man kan. Så får vi se hvordan det hele går.»

Hva er slagplanen framover? Konserter, turne, bare la det som skjer skje, jobbe ræva av dere…?

«Hahaha, man jobber jo ræva av seg. Vi hadde håpet å få til en releasekonsert på Verket Scene i Moss nå før jul, men det var vanskelig å finne en passende dato. Så nå får vi  forsøke oss på januar/februar istedenfor.  Vi har begynt å sikte oss litt inn på noen festivaler til neste år, vi får se hva vi får til. Det er jo et mål å komme seg ut og dele vår musikk med folk, det er jo det vi helst vil. Nå har vi nettopp sluppet en video til vår første singel, Shakin’ All Over. Folk får kose seg med den inntil de kan se oss live.»

Edit: Tove kom på banen med info om konsert i Moss, på Verket Scene, 6. desember. Få med deg det!

Man bukker og takker, tusen takk for tiden du hadde å gi til Heavymetal.no :). Har du/dere noen avsluttende ord, oppfordringer, merchlinker, info, her er et flott sted å samle slikt:

«Følg oss på Instagram @chasingembla, og Facebook (se link i starten av intervjuet – Yj). Kan med fordel bestille CD direkte fra oss, ved å sende en e-post til chasingembla@hotmail.com.

Det er snart mulig å få tak i T-skjorter, bare å følge med på våre kanaler.