8. februar ble det en skikkelig grom kveld i Skiens storstue, Ibsenhuset.

Alle foto er tatt av den fantastiske fotografen Catrine Vøllestad, som stilte opp med fotosekk og et pent smil, slike setter man pris på.

Godt med volum

Pagans Mind leverte veldig bra i Ibsenhuset i helga, og man kan bare måpe over de musikalske talentene som er samlet der oppe. Og mest av alt er det imponerende at de drar på så bra med tanke på at aktivitetsnivået ikke har vært voldsomt de senere årene.

Ibsenhuset var en flott arena, og selv om det var litt rart proporsjonert, det var lang avstand fra scenen og bak til der folk stod, fungerte det bra med lyd i halen av salen. Jeg flyttet meg hele tiden, og var alt fra greit langt framme til bakover – og bortsett fra helt framme, var det faktisk tanken bedre lyd litt bak der lydborgen var. Uvant. Og det var høyt. Ikke plagsomt høyt, ikke ørepropp-høyt for meg, men det var mye volum denne kvelden. Og når det er over tre timer med musikk, kjenner man overgang til stillheten.

Jørn Lande

Litt tekniske problemer et par ganger, kanskje en kveld som ble satt sammen litt annerledes, spesielt med tanke på å flette inn Jørn-biten mellom sine egne låter. Alt i alt dog, tror jeg det var et greit trekk å gjøre det slik, å avslutte med et par, tre egne etter Jørnbesøket. Jeg hadde jo sett for meg at Jørn var en type support/gjest som skulle dra på med litt eget band etc. Etter Trondheimsgigen dagen før fikk vi jo vite planen, og det ble en litt merkelig post i programmet. Coverlåter og et par av fra Jørns katalog ble framført, og veldig kult at Walk On Water kom. Den har jeg vært så heldig å ha sett live før, på den spektakulært fete framføringen av Draculaskiva med Jørn i front i Kopervik. Og kraftig stemme på fyren, man så på mikrofonteknikken at han ofte var et greit stykka unna for å ikke overkille.

Jeg er jo fan av at man drar på med litt historikk og anekdoter, og slik er Jørn flink på. Det er kult å senke skuldrene og verdsette folk, verdsette fortiden, ikke bare være supereffektiv og hamre på med låter. Lande er en legende, få jobber for den klassiske hardrocken som han. Tankene rundt samarbeidet denne kvelden går tilbake til den gang jeg så Pagan Snakes i Skien under 1001-Wattfestivalen i 2002.

Og kudos til denne unge gitaristen som gjestet på Wasted Years, for et talent!

Pagan’s Mind har en del låter som for meg er litt like, men også en del som skiller seg bra ut. De har klart å lage en god del signaturer i låtene, hooks, vokallinjer, og det ser man på folk i salen også. Det er tydelig at mange satt og så på Metal-Svisj i sin tid :), for det var ikke tilfeldig at Osiris kom helt på tampen.

Det er fortsatt en stor glede å overvære gitarspillet til Jørn Viggo, og her denne kvelden var lyden absolutt prima! Også vokalist Nils leverte, man vet jo at Nils har vært noe aktiv live i årene det ikke har skjedd så mye med Pagan’s, men allikevel, det låter som om han aldri har vært borte fra maks turnering. Steinar på bass er stødigheten selv, en utrolig flink bassist. Jeg fikk ikke sett så mye til ham da det jo som vanlig alltid er noen foran deg i salen som er høyere, men det der er en bassist man trenger å løfte fram og sette spotlight på.

Musikalsk selvsikkerhet

Instrumentalpartiene er enorme. Slikt er ikke noe jeg selv sitter og spiller hjemme, men å se bandet samspille på det detaljnivået er skremmende. Og når man fulgte med trommeslager Stian, hører man jo der, og på de andre, at det ikke gjøres en eneste feil. Mulig bandet selv har enkelte ting å kommentere, men for meg som gjest framstod dette som en ren maktdemonstrasjon med en musikalsk selvsikkerhet mange kan bare misunne de.

Nå gjenstår det å se om de konsertene bandet har plottet og gjennomført i år blir fulgt opp, og at bandet kanskje blir mer enn et band som gleder folk ved å av og til gjøre konserter. Nytt album ble det hvisket om også, vi får se hva framtiden bringer, men en ting er sikkert; Pagan’s Mind er objektivt ett av de bedre banda når det gjelder progmetal, men som samtidig er en litt gjemt skatt for de som ikke er veldig inne i sjangeren.

Mayfire leverte også veldig bra. Et annerledes band opp mot Pagan’s Mind, der Mayfire legger seg litt opp til denne litt moderne progmetallen som er snill og melodiøs. Men de tilbød også en god del røffe tak som gjør at jeg har lite problemer med å bruke metaltaggen på de.

Stilfullt image, veldig disiplinerte på scenen, proft. Men jeg må jo si at jeg gjerne hadde sett litt mer utagering ala det bassisten drev på med, som var litt mer frampå og bevegelig. Det hemmer nok kanskje litt med disse kappene og maskene, det skal sies.

Lydbildet var bra, et behagelig volum og miks. Låtene kjenner jeg ikke, så dette var ca. mitt første møte med musikken til Mayfire. Jeg har kun sneiet innom de før. Et band som lukter litt tidlige Riverside blandet med litt av den proggen Leprous kjører på med. Tempoet og låtene framstod som litt like over tid, de har valgt å legge seg i et greit mørkt og tungt landskap, men dosen her i Ibsenhuset var akkurat der den skulle være, så selv om jeg hadde ønsket litt mer futt på noe, var det en positivt inntrykk som ble resultatet. Mye tøft trommespill må også trekkes fram.

For Pagan’s Mind, en verdig hjemkomst, full sal med 1200 mennesker, fungerende sal og hus, mange kjente, og garantert et fornøyd Ibsenhus som basert på utviklingen hos mange, fikk solgt mye øl. Men bare kos, null stress, flotte folk, og en tur jeg ikke ville ha vært foruten. Meg og en kompis kjørte tur retur Kristiansand, det er 5 timer samlet, pluss 7 timer i Skien, der snakker vi dedikasjon, haha.

Jeg prøvde så godt det lot seg gjøre å gjemme meg unna og bare se gigs, men det ble noen flotte møter med flotte folk også. Mange kjente, Skien har jeg vært i mange ganger, og i årenes løp har jeg fått mange venner der. Og man husker jo tiden tilbake til når Stian spilte i Kings Quest, og Skien var en rockeby av dimensjoner, med 1001 Watt-festivalen etc.

Tusen takk igjen til Catrine som takket ja til å ta bilder for meg, det setter jeg umåtelig stor pris på! Og til Lars, som kjørte bil og var selskapsdame på turen, alltid koselig! Og tusen takk til bandet, Ibsenhuset og Frode for at Heavymetal.no kunne komme og overvære kvelden!