Det ble mulighet for å sjekke ut dette ferske bandet live, og da kun noen minutter unna der jeg bor.

Inceptions materiale, som så langt består av to utgitte låter, ligger i et landskap der power og klassisk metal grenser til thrash. Denne kvelden gjorde de som Metallica gjorde i starten, hvilte en del på coverlåter. Bandet fortalte at de gleder seg til når de kan fylle mer av spilletiden med eget materiale, og det planlegges flere låter, og et album. Jeg følger med.

Bydelshuset på Søm, som bydelen heter, og som ligger øst for Kristiansand, er veldig kult! Fet sal, god scene, kult lysanlegg. Lyden var litt hul, men det var nok mest fordi oppmøtet ikke var så voldsomt. Jeg hadde jo håpet det var flere som tok turen, spesielt yngre, men det var visstnok ikke så aktivt miljø ble jeg fortalt. Det har endret seg en del siden jeg selv var ung og spilte på bydelshusene rundt Kristiansand, da reiste vi for å se alt og alle, og spille selv. Men det er kjempegøy at Søm og Grotta, som scenen heter, får til noe slikt.

Vi ble dessverre informert om at oppstart var 19:00, og gikk glipp av oppvarmingsbandet. Det beklager vi, for det stod kun på det og ikke vilje. Inception dro på 18:58, og gikk hardt ut med en selvsikker holdning. Det at bandet er lokalt og at publikum og bandet var godt kjente satte et internt snitt på dialogen, men samtidig var det en attityde hvor bandet var proffe og distanserte seg litt til dette aspektet.

Det var en tydelig forskjell på bandet når de spilte eget materiale og ikke. De var flere hakk hvassere på eget, og der våknet det noe i de som jeg likte. Da låt de som et bra band. De spilte en del coverlåter, og der var det litt variert, hvor låter fra Megadeth, Metallica, Kiss og Mötley Crüe var på menyen. Vokalen kledte ikke alt her, og det var noen sjarmerende floker på et par av sangene. Men det kule er at disse ungdommene, for de er 18-19 år, fronter band jeg vokste opp med og har fulgt i 40 år pluss. Når jeg var 18 spilte jeg også For Whom The Bell Tolls på en lokal scene. Flott ungdom!

Og nivået på medlemmene er høyt, hvor alle hadde sin styrke. Man må jo framheve sologitaristen, og jeg likte også mye av det trommeslageren disket opp med på de egne låtene.

Favoritt live ble Save Our Souls, men Power var også knall. I studioversjon er Power knepent foran. De spilte vel også noe annet eget, men det er de to jeg husker tittel på.

En kort med kanon kveld. Jeg liker meg best på konserter i mindre kår, der man ser sultne unge musikere ta sine første skritt. Jeg ser gjerne Inception igjen. Og tusen takk for at jeg fikk komme, og på en måte var jeg der ulovlig i kveld, for det var visst maks 20 årsgrense :).