Bizarrekult, post svart metal fra Trondheim.

Bizarrekult@Facebook

Halla, og velkommen tilbake til Heavymetal.no, er livet bizzart fortsatt?

«Ja, livet er alltid sånn, haha!»

Sjekk intervju i forbindelse med forrige skiva HER.

Siden sist, hva har skjedd? Har det endret seg noe i strukturen til bandet, nye medlemmer, måten man jobber på, prioriteringer, ambisjoner…?

«Jeg har fått et nytt medlem i livebandet – Isak Emberland på bass (han skriver musikken i i Feversea). Vi har reist på turne i Storbritannia med Winterfylleth og Wormwitch, og spilt en del gigs i Norge (blant annet med DVEN og Dødheimsgard).

Ellers er det samme måte å jobbe på – jeg skriver musikken og tekstene, og står som hovedansvarlig for alt praktiske.

Når det gjelder ambisjonsnivå, jeg tror ikke det er så mye der. Det er fint å slippe ut musikken og stå på scenen når mulighetene dukker opp, møte interessante mennesker før/etter konsertene, og bak scenen. Det er kanskje greit nok? Jeg hadde ikke noen ambisjoner for 20 år siden da jeg begynte med alle de første demoene, så man må være veldig fornøyd med resultatet.»

For de som ikke kjenner til bandet, hvordan vil man forklare hva det dreier seg om?

«For meg er Bizarrekult en del av meg selv, et vindu i mine tanker og en måte å uttrykke seg på, og å samhandle med verden på. Musikalsk har prosjektet røtter i 2. bølge norsk svart metal, med innflytelse av andre sjangrer (doom, post-metal), og tekster som handler om eksistens, meningen med livet (mitt og andres), litt filosofi. Og på grunn av dette lander bandet i post-svart metal– begrepet.»

Om man skal prøve å finne referanseband som kan brukes opp mot Bizarrekult, hva ville det vært?

«Du kan ta utgangspunktet i andrebølge norsk svartmetal, og noe fra det sorte spekteret i fransk/belgisk blackened/post og blackgaze (som f.eks. Deafhaven).»

Mørkere og mer ekstremt

Og det har skjedd en liten dreining av stil siden forrige skive?  Om jeg ikke er helt på jordet, hva, og i så fall, var det bevisst?

«Den nye plata er mørkere, raskere, og mer ekstrem enn den forrige. Det ble en naturlig utvikling, selv om jeg var veldig fornøyd med Den Tapte Krigen (skrevet i 21/22) på utgivelsestidspunkt, følte jeg i etterkant (og fortsatt) at den var litt tannløs.»

Coveret lå mer i en svart gate, ikke så spesielt som de forrige, hva var baktanke på dette bildet/motivet? Ligger det mer bak enn at dere falt for kunsten?

«Det er basert på tema som er tatt opp i de to første låtene. Den sentrale figuren symboliserer samvittighet som sitter på tronen, som følger opp, observerer og evaluerer alt en gjør. Den tenker om, driver med, planlegger. Ønsket var egentlig å pakke det inn i en slags middelaldersk style.»

Og hvem lagde coveret? Fikk vedkommende føringer fra dere?

«Coveret er tegnet med hvit tusj på svart papir av Averjan Maslov (GravestenchArt) basert på det jeg forklarte ham om samvittighet.»

Hva er materien bak skiva? Det har vel vært noe personlig og mørkt tidligere, hva med nå? Brukes musikk og band til å kanalisere og kanskje til en katarsis?

«Det er vel det samme; livet går videre og reisen fortsetter inn i handlinger som skjer både inne og ute. Jeg synes at kunstneren må oppleve lidelser, ellers det blir bare jobb og forretning, noe som er helt uaktuelt for min del. Så om alt blir perfekt i livet, blir det slutt på Bizarrekult.»

Og om det ikke er for mye jobb, kunne vi fått en kort innsikt i hva låtene handler om?

1. Hun
2. Blikket Hennes

«De to første låtene handler om samvittighet, det er hun som venter, som er dømt til å følge deg resten av ditt liv. Første låt beskriver samvittighets rolle/perspektiv, mens blikket beskriver hvordan mennesker opplever samvittighetens tilstedeværelse som du aldri kan rømme fra.»

3. Avmakt

«Her handler det om manglende handlingskraft i prosesser som går rundt oss, og sinne som er skapt av andre, andre som presser på folk for å ta ansvar for ting som vi egentlig har ikke noen kontroll på.»

4. Håp

«Indre dialog med håp (nok en identitet på lik linje som samvittighet).»

5. Drøm

«Forsøk å flykte fra realiteten, fra dødsløp i livet, jaget som en ulv, lenket til veggen. Faller i søvn bare for å våkne opp igjen i det samme. Her det er litt mange lag bakt inn i låten, det fordi det er en kvinnelig vokalist som skriker og ikke meg. Jeg leker litt med tanken at i søvn kan man være hva som helst uten å velge det.»

6. Verdens Verste

«Dette er en refleksjon på samfunnet og livsstilen mange av oss har (inkludert meg av og til) – bortkastet tid, unødvendige aktiviteter som spiser opp dagen.»

7. Aversjon

«Aversjon, avsky mot noen mennesker (vil ikke utdype det) og tiden som ble tapt på grunn av deres handlinger.»

8. Tomhet

«Nok en eksperiment med språk, med Kim fra Møl som gjestevokalist og engelske tekster! Gjelder nok livsstil, depresjon, tap av mening i livet, og at det er mange som sliter med disse tankene.»

Konserter og plateselskaper

Hvordan er det med livespilling? Og har det vært tilbud fra noen om turnering etc?

«Vi har i år spilt på Inferno (JohnDee scene) og Summer Breeze (Tyskland), og dette var skikkelig stort. På Inferno var lokalet fullpakka, og vi spilte en del nye låter, pluss at selveste Yusaf fra DHG var med oss i Blikket. Jeg traff mange spennende mennesker og band, og snakket mye med mine musikere.

Summer Breeze var enormt – aldri spilt på så stor scene (og så sent – 01.15 på natta) med så mange mennesker.

Utover det er det ikke noen planlagte arrangementer. Det er vanskelig å slå gjennom uten støtte fra agenter/bookingselskap. Jeg ville ha ønsket meg at plateselskapet hjelper med dette, men det er utenfor deres forretningsmodell.»

Selger dere greit? Selskapet har jo flyttet dere opp til moderskipet, ikke sant? Da må det jo gå greit?

«Tja, jeg har ikke tall, og for å være helt ærlig er jeg ikke så opptatt av det. Når man teller alt som går inn i innspilling, miksing, musikkvideoer osv., sitter man kanskje igjen med null (men mest sannsynlig med går i minus). Det er en kostbar kunst å drive med, og Bizarrekult er i prinsippet et ikke-kommersielt prosjekt.»

Tre skiver, to selskaper, så langt, er magefølelsen at Season fortsetter også i neste runde?

«Det får vi se når tiden kommer, de prøver å balansere mellom kommersielle band som skaper inntekt og kunstnerisk undergrunn. Fra min side er jeg bare veldig takknemlig for tillitten som prosjektet har fått, og at noen sitter pris i musikken.»

Livet inspirerer …

Og hva er det som inspirerer? Filmer, musikk, bøker, kunst…?

«Det er livet selv som er inspirasjon, på godt og vondt. Du tar gitaren fordi du føler at nå skjer det, og du har behov for å spille i noen minutter. Eller kanskje en time, helt frakoblet fra alt.

Bøker – ja, absolutt. Alltid spennende å lese andres refleksjoner, finne på nye konsept, leke med ord, språk.»

Det er faktisk hele 20 år siden bandet debuterte med sin første demo. På disse årene, hva er det største øyeblikket? Minnet som står som det mest sentrale?

«Det største er kanskje at jeg begynte å spille live, og de veiene som vi gikk med gutta sammen. Hver gang vi møtes for en konsert eller turne, skjer det noe som skaper minner. Første turne i Europa med Regarde les Hommes Tomber og Der Weg Einer Freihet i 2021, første konsert med Isak (bass) på Legend Festival i 2023, konserten med DHG i fjør i Trondheim, Inferno og Summer Breeze blir de største øyeblikkene.»

Jeg takker stort for tiden dere hadde å gi til Hmno, avslutt gjerne med noen ord om det er noe som må bli sagt, noen å takke, folk som har vært viktige for bandet men som ikke får oppmerksomheten de fortjener etc.

«Tusen takk til dere for støtte, til folk som kommer på konserter, lytter til musikken, kjøper plater, merch. Jeg er veldig takknemlig til Yusaf, Fredrik, Isak, Lars, Alexander, og selvfølgelig min kone og barn.»