Med solide sko plassert i 70- og 80-tallets hardrockscene.

Kaasin@www

Og de av som kjenner til gjengen her, spesielt gitarist Jo Henning, vet at Rainbow- og Deep Purple-skiver trolig er montert i drikkevannsfilteret under kjøkkenbenken. Ett av mine beste konsertminner er når Come Taste The Band, dette norske Purple-tributebandet, backet Doogie White (vokalisten fra det idiotisk fete og oversette Rainbow-albumet Strangers In Us all) i Kvinesdal. Og der var jo Jo Henning Blackmore :).

Nå er det Kaasin som gjelder, og sammen med Stargazer er de kanskje Norges ledende innen denne sjangeren. Ståle og Jo Henning, begge med Kaasin som etternavn, henger med i svingene. Bilde av karene ser du rett over her.

Det ser ut, for meg, at det er live som er den store greia for dere, da det er mye aktivitet på scenen. Er det korrekt? At det er der dere lever og liker dere best?

Ståle: «Jeg synes det å spille live er helt fantastisk. Men selve drivkraften er å lage musikk og se hvordan en ide blir til fra start til mål.»

Jo Henning: «Å stå på en scene er alltid ett kick, men det er også veldig givende å skrive låtene, særlig i den første fasen når en idè er ny og man selv og andre tror på idèen.»

Albumet kom for en god tid tilbake, og kom til meg en tid etter det, og så har det gått litt tid nå, men det er ikke datostemplet musikk, så … hvordan er det å promotere skiva? Er det en oppgave dere liker? Eller er det et nødvendig onde?

Ståle: «Å sitte med et fysisk bevis på hva vi har jobbet med det siste halve året, og ikke minst å høre og se det ferdige resultatet; Det er en glede å vise videre til verden. Og der føler jeg vi har lykkes når vi leser anmeldelsene.»

Les anmeldelsen av skiva HER.

Jo Henning: «Ja, vi har fått fantastiske anmeldelser i blant annet Sweden Rock Magazine, Burrn Magazine, Poweplay og en haug med andre. Da er det også fornøyelig å gjøre intervjuer og promotere Kaasin og The Underworld, særlig med tanke på at vi gjør intervjuer i USA, Sverige, Tyskland og UK i tillegg til Norge.»

Det er naturlig mye 70- og 80-talls hardrock hos Kaasin, med tanke på hvor dere kommer fra. Man formelig lukter Deep Purple. Det å hylle en sjanger, en epoke, er det det bandet er til for? Ikke for nytenking, men å gjøre litt som Stargazer gjør, bruke eksisterende matvarer og lage en så god rett som mulig, at man ikke trenger å finne opp nye retter?

Ståle: «Jeg mener vi har mye inspirasjon fra Deep Purple, men for min egen del er det andre band som har gitt meg mer inspirasjon til selve låtskrivingen. Jo Henning er nok den av oss i Kaasin som er mest inspirert av Deep Purple. Men jeg mener at jeg og Jan Thore Grefstad har vært mer inspirert av nyere metall. Noe jeg håper folk hører på begge albumene våres.»

Jo Henning: «Hehe. Jeg legger ikke skjul på hva jeg er inspirert av. Jeg startet å spille gitar i 1984, og da var jo Ritchie Blackmore min store inspirasjon. Senere fikk jeg jo også jobbe med både Glenn Hughes og Joe Lynn Turner, så den stilen ligger nok i mitt musikalske DNA. Men det er flere av låtene til Kaasin som har temaer og deler som ikke er fra den stilen for eksempel det rolige midtpartiet i We Are One eller Hidden fra første albumet.»

Hvordan kom dere i mål med innspillingen? Var dere samlet, spilte dere inn sammen? Og det låter jo skikkelig oldschool, men med en moderne touch. Er det mye etterarbeid i studio? Eller lytter vi på låter som er nær slik dere låt når sporene var lagt?

Ståle: «Vi har hele tiden hatt et mål om hvordan vi skal låte, og denne gangen tok vi saken i egne hender og produserte selv. Jeg, Jo H og Halvor H. Noen timer har det selvfølgelig gått med, men vi er stolte av produktet.»

Jo Henning: Vi prøver å holde en livefeel på det vi gjør i studio. Derfor er stort sett alt som er spilt inn ett første, andre eller tredje take. Da beholder vi energien og spontaniteten.

Halvor Halvorsen har gjort en super jobb med mix og det er ikke mye etterarbeid som er gjort.»

‘The Underworld’, hva ligger i den tittelen? Fantasi, reelle opplevelser, kun en fet tittel?

Jo Henning: «Det er egentlig en tittel og låt som handler om det moralske og verdimessige forfallet vi ser i den nye verdensorden, og hvordan vi som enkeltmennesker kan forholde oss til det. For oss handler det om å stå på og fortsette med rock n’ roll og frihet så langt det går.»

Og hvor mye vektlegger dere tekster og slikt kontra musikken?

Ståle: «Jeg er for min del mest opptatt av musikken, men jeg har en grunnidé om hva mine låtideer skal handle om. Så tar Jo eller Jan Thore seg av det videre.»

Jo Henning: «Jeg syns det er viktig med relevante tekster, og bruker mye tid på det. Det gjør også Jan Thore. Men, jeg også legger totalt sett mer vekt på riff, grooves og akkordprogresjoner og ikke minst stemning i musikken.»

Jeg bemerker meg at dere bruker noe KI til noe coverkunst, er det noe dere har fått innspill på fra folk? Det er jo en kommunisert greie det der i dag, der folk gjerne er polariserte. Og siden dere jo musikalsk drar på med såpass oldschool og ekte saker, vil det mulig være litt kontrastfylt. Eller er det ikke noe dere tenker på?

Jo Henning: «All vår musikk er KI-fri, og coverarten er designet av Stan W. Decker. Vi har prøvd litt KI på illustrasjoner på SoMe, men erfarer at det får dårligere resultat enn ekte materiale, så vi prøver å redusere på KI-illustrasjoner.»

Jeg ser jo mye aktivitet i sosiale medier, og det virker også som at dere slår an i utlandet, har det kommet tilbud derfra? På intervjuer, konserter, kanskje turneer?

Jo Henning: «Det er mye henvendelser fra utlandet, både i forhold til intervjuer og konserter. Så får vi se hva vi sier ja til. Det jobbes blant annet med turnè i Tyskland i 2027.»

Hadde dere sett for dere at skiva og bandet ville bli såpass aktivt? At det ble en suksess? For det er det jo.

Ståle: «Vi er glade og stolte over at folk gir ekstrem bra tilbakemelding på skiva.»

Jo Henning: «Vi opplever det som en suksess. Vi selger mye vinyl og CD, og streamingen går bedre og bedre. Det er fint, og vi må være så ærlige og si at det var noe slikt vi så for oss;-):»

Og suksess, det er relativt, har dere på noen måte tjent gryn på bandet? Eller er det lite å hente? Å gå i null er jo luksus for mange, men de fleste vil jeg tro ligger og vaker i variert grad på minussiden når årsoppgjøret skal summeres.

Ståle: «Vi elsker det vi holder på med. Og vi sitter igjen med såpass at vi kan gjennomføre flere drømmer.»

Presenterer dere bandet for oss? Og gjerne litt om hva den enkelte har gjort før og kanskje gjør parallelt med Kaasin?

• Jo Henning Kaasin gitar (Come Taste the Band, Glenn Hughes, Joe Lynn Turner, Doogie White, The Norseman Company)
• Ståle Kaasin bass/gitar (Humbucker, 2020 Vision, Spider)
• Jan Thore Grefstad sang (Saint Deamon, Highland Glory, TNT)
• Per-Morten Bergseth trommer (Course of Fate, Holter, Jorn, WigWam, Diamond Dust)
• Erling Henanger tangenter (Magic Pie, Holter)

Bandnavnet, det er jo ikke noe man trenger en forklaring på, er dere der at dere føler at det fungerer bra som bandnavn?

Ståle: «Kaasin var i utgangspunktet et musikalsk prosjekt med meg og Jo Henning. Og det har blitt mye mer enn det. Faktisk et band som har fått ett navn. Så ja, det funker.»