Selskap: Karisma

Release: 10.06.16

Bergensbandet kom med nytt album denne sommeren.

Og det er fortsatt ufarlig pop-prog/progressiv snill rock. Av det kvalitetssikrede slaget. I motsetning til sist fikk jeg denne gangen ikke presseskriv, men jeg føler referansene fra den gang gjelder også nå. Blant annet A-ha og Anathema. Og Pink Floyd. Da snakker vi de rolige utgavene av de siste to banda. 

Sakset fra anmeldelsen av bandets forrige album: «Det er utrolig velspilt, utrolig nydelig, utrolig produsert, men akk så kjedelig i lengden. Du skal ikke ta min anmeldelse som noe annet en subjektiv, og jeg anbefaler deg som liker litt poppete og flytende, enkel prog med vekt på lange toner og lydkollasjer, å sjekke det ut selv.»

Det er ikke så langt unna konklusjonen også denne gang, men det er samtidig lett å høre at vi snakker prima musikere som virkelig vet hva de driver på med. Dybden du finner om du bruker litt tid, melodiene som åpenbarer seg om du spiller og lytter litt ekstra. Det er mye å kose seg med, men fortsatt et band som er i grenselandet på hva jeg dekker her. Rolig, bra, kvalitetsfylt, nydelig, vakkert, joda, Airbag er der de skal være. 

Broken er veldig bra, Killer også. Killer er rett under ti minutter, og nesten uten dødpunkter.

De behersker stilen supert, og det er nok bandets beste så langt. En skive for hodetelefoner og lange, mørke høstkvelder – når du ikke multitasker, men bare vil dra ned tempoet helt og koble av. 

Airbag@Facebook

7,5/10

Tracklist:

1. Killer
2. Broken
3. Slave
4. Sleepwalker
5. Disconnected
6. Returned