Selskap: Dusktone

Release: 01.06.16

Å gjenskape det klassiske norske black metal-uttrykket med både hud og hår er ikke det mest hippe når vi snakker 2016. Det suverent mest kopierte bandet er Darkthrone, og godt er det i så måte at andre berømtheter beæres med åpenbar fascinasjon i form av denne utgivelsen. Noe av grunnen til at Kvalvaag føles en smule forfriskende ligger her. En god porsjon nostalgisk faktor har heller aldri plaget meg, jeg ser gjerne både framover og bakover. Å snu på hodet mens man vandrer er fullt mulig.
Vi snakker en relativt necro produksjon der det skingrer solid i gitarene, og Kvalvaag lykkes godt med dette trekket. Det hele er godt gjennomført. Malum vil fremkalle hoderisting hos fans av det polerte, men dem om det. Feelingen er definitivt på plass, og kanskje er dette skivas sterkeste kort. 

Kvalvaag@Facebook

Den mest åpenbare referansen her er Emperor, og da av riktig god, gammel årgang, som demoen og den første EP-en. Låta I Mulm Og Moerke peker tydeligst i denne retningen. Kvalvaag er ikke i nærheten av samme klasse selvsagt, men paralleller kan trekkes takket være lyden, til dels riffinga og ikke minst også det bakenforliggende synthteppet. 

Låtkvaliteten er jevn og god. Verken mer eller mindre. Melodiske genistreker kan man vel ikke akkurat si albumet er fullt av, og skiva mangler således de helt store høydepunktene. Ingen av låtene har festet seg skikkelig i skallen. Å lytte gjennom albumet er like fullt fornøyelig. 

7/10

Tracklist:

1. De underjordiske 
2.  Feigdefugl 
3.  I mulm og moerke 
4.  Malum 
5.  Volverite 
6.  Naar solen blekner bort (Troll-cover) 
7.  Gandferd