Selskap: Battlegod Productions/SURE SHOT WORX

Release: 26.04.13

Nå har vi jo nevnt denne musikalen, dette albumet, i lang tid – nå er det altså ute (alltid kult å editere gamle anmeldelser 🙂 Yj).

Unge Andreas har kommet langt i sitt relativt korte liv som musiker, og når man ser på hvem han har fått med seg som gjester er det ikke mindre enn imponerende. Jeg har ikke tilgang til booklet og vet ikke noe om hvem som synger hvilke låter, selv om det jo er opplagt i enkelte tilfeller. Tony Mills er temmelig lett gjenkjennelig, pluss at låten han fronter jo har vært ute som videoklipp en tid. Utover det skilter Nergard med vokalister fra Pagans Mind, Primal Fear, Wig Wam og Secret Sphere m.fl. Listen er som sagt imponerende, og med tanke på at dette er et konseptalbum er det ok å få såpass mange innfallsvinkler i vokaldepartementet.

Historien Andreas har sydd sammen finner sted i 1890, hvor stikkord er uskyldig fengslet, kone dør mens vedkommende soner, venner snur ham ryggen og selvmord. Faktisk, når jeg leste presseskrivet som tok for seg en nedkokt versjon av konseptet, ble jeg litt betatt. Det er en enkel basis-ide, et ganske lettfattelig plott, og jeg skulle gjerne ha hatt tilgang til tekstene slik at jeg kunne fått med meg helheten. men slik er jobben som anmelder i 2013, man har ikke alltid tilgang til alt. 

Musikken er ikke veldig spennende, men den er bra. Stilen er powermetal hvor enkelte låter tipper over til å være hardrock så vel som heavy metal. Dere som samler og liker power og melodiøs metal vil jeg tippe liker dette. Om man ikke svelger alt av vokalister tror jeg det bare dreier seg om nerderi, for det meste som framføres her på skiva ligger i et noenlunde likt terreng. Det er helt klart en forskjell på Mills og Scheepers, men du skjønner greia.

Albumet spenner fra rolige melodic rock-låter (favoritten ble powerballaden Angels) til hissige rakkere, som for eksempel Hell On Earth. Variasjonen ivaretas av de forskjellige vokalistene, bredden av stiler og oppbyggingen av skiva. Det er egentlig tydelig at dette er en story, for leser man titlene og hører på sangene er det nesten som om musikken underbygger de forskjellige fasene hovedpersonen gjennomgår. Men det er egentlig bare spekulasjon og gjetting, selv om jeg holder litt på denne tanken som reell.

Nergard er et solid håndverk, ikke veldig nytenkende, men imponerende med tanke på Andreas’ alder og evnen til å fullføre et slikt arbeid. Jeg vippet litt mellom 6,5 og 7, men planla i tilfelle en såpass sterk 6,5 at jeg like godt skumpet den opp til en syver.

Edit: Siden denne kom ut, har Andreas sluppet en ep (Intermission) og jeg vet det jobbes med en oppfølger til Meorial For A Wish som muligens blir å finne i hyllene til høsten.

7/10

Tracklist:

1. Twenty Years In Hell 
2. A Question Of God 
3. Is This Our Last Goodbye 
4. Hell On Earth 
5. An Everlasting Dreamscape
6. Nightfall 
7. Angels 
8. Requiem 

Nergard@Facebook