Selskap: Private

Release: 2016

Engelsk gotisk folk-et eller annet.

Bandet klarte faktisk det mesterstykket å irritere meg, for hver gang jeg satte på dette klarte de å ikke fenge eller legge igjen nok tyngde til at jeg gravde dypt nok. Det er et band som i hovedsak ligner på Blackmores Night og andre gotiske folkrockere, men her er det metal i bunn. Men tannløst, det er ufarlig og aldri i nærheten av å gå over streken, eller under. Det bare flyter bortover og gir meg lite.

Serpentyne@Facebook

Det er en ok kvinnevokal, men den er som musikken hverken fugl eller fisk. Låtene mangler edge, de mangler guts og de mangler et spark i baken. Men samtidig er det fint, vakkert og … vel, ufarlig. Litt Black Adder og Blackmores Night, alt i en tidvis tilstedeværelse av en Enya-ånd. Symfonisk folkmetal visstnok.

Sjekk klippet under og døm selv, like greit det. Det kan jo være dette er midt i blinken for deg, da skal ikke min dagsform (selv om jeg har prøvd ved flere anledninger) ødelegge det. Jeg ser på nett at flere liker dette, og sakser fra infofeltet på Amazon (og ja, jeg kom opp med Blackmores Night FØR jeg leste dette): 

«Serpentyne’s music has strong influences from mediaeval, world, folk, rock, symphonic and metal. The fully mature sound of Serpentyne heard on this new CD takes a much heavier symphonic rock/metal approach following the expansion to a full guitar-led lineup, with guest musicians on mediaeval and classical wind instruments. The band can now be compared to Blackmore’s Night, Nightwish, Epica, Within Temptation, Omnia, Faun and the major European symphonic rock/metal bands. The voice of Maggiebeth Sand has been compared to those of Tarja and Maddie Prior.»

Det er ikke noen feil her, men heller ikke så mye riktig. Karakteren er litt mye meg.

5/10

Tracklist:

1. Spirits of the Desert
2. The Dark Queen
3. Helen of Troy
4. Jeanne d’Arc
5. Lammas Night
6. The Serpent’s Kiss
7. Salterello
8. Viking Blood
9. Brigantia
10. Morrighan’s Jig
11. Game of Thrones