Bandet kom med nytt album i dag, sjekk ut smakebiter her.
Eleos «Love Shaped Hole»
Selskap: Private
Release: 21.11.18
Kristiansandsbandet spiller hardcore.
Fire låter, formatet er ep, vi snakker hardrcore med en kurant mengde melodi, som gjør dette litt mer tilgjengelig enn de røffere utgavene i sjangeren.
Jeg har ikke noe problem med å høre slik musikk over en tid, men jeg kjenner samtidig at det har en begrensing. Mye er skodd over samme lest, og ved et par anledninger tok jeg meg i å ikke få med meg at det var ny låt :). Men de har en fin variasjon i form av litt yngre settinger på den siste halvdelen av ep-en. Det likte jeg, at de valgte å legge seg tungt bakpå.
Dosen er flott, ti låter og fullengder av denne formen for musikk kan fort bli slitsom om man ikke dykker ned i sjangeren. Live fungerer slikt ofte bra, men Eleos hadde også en fin studiosnert og klarte greit å holde meg engasjert.
Hvor de er i nivå i forhold til stilen er jeg usikker på, jeg hører ikke mye på denne formen for core, og er mer der at jeg isolerer utgivelsen og noterer hva som fungerer og ikke. Jeg har alltid hatt sansen for å ikke høre meg ihjel på en sjanger, og om du er som meg og ikke nilytter på hundre band av denne sorten, er Eleos slik jeg hører det en finfin representant, med positivt fortegn.
Det jeg ser på som en faktor som kanskje skiller om folk vil like det eller ikke, er vokalen. Dette er type desperat skriking hele tiden. Men ikke av en sort som stresser meg. Også at stemmen ikke har veldig mye variasjon trakk litt ned, men det er vel slik det skal være :).
De to første går litt i hverandre, de to siste er litt tyngre, som nevnt, og fungerer som balanse. Alt i alt en utgivelse over snittet, hvor produksjonen er ok, men etter å ha hørt meg opp på en del klassisk metal i forkant, var det litt savn av mer trøkk, et fyldigere lydbilde kanskje?
6/10
Tracklist:
- Love Shaped Hole
- Home
- Putrified
- Face Death