Selskap: Pure Steel Records

Release: 25.10.19

Nwobhm, og et band som blant mange kommer tilbake. 

Nå er ikke dette Millenniums første forsøk etter comebacket tilbake i 2016, det er faktisk deres tredje. Heller det er ikke veldig spesielt, for det begynner å bli en del gamle band som fikk blod på tann for noen år tilbake og har sluppet sine første skiver i nyere tid, eller flere nye enn de produserte når de begynte.

Millenium@www

Jeg husker disse godt, og både samleskiva de deltok på på begynnelsen av 80-tallet og debuten fra 84 står i hylla her. Jeg skal si at jeg ikke automatisk catcha at det var samme band, for bandnavnet er ikke uvanlig, og samtidig hadde ikke de tidligere slippene preget meg stort. 

Av den gamle gjengen er det vel bare Duffy på vokal igjen, som forresten dro igang Toranaga om noen husker de, og resten er enten unge (som vanlig er når gamle band fyrer av, noen har sluttet, andre er for gamle til å slå trommer for eksempel) eller har fortid. Gitarist Kenny kjenner vi fra Hammer, et band som slapp skive på Ebony tilbake i 85, han var vel også innom et par andre undergrunnsband i den tiden. 

Musikken? Nah, den er bare helt ok. Litt under snittet på det jeg bruker tid på. Låtene er ikke veldig minneverdige, det instrumentale er på det jevne, de spiller greit, men alt i alt er det bare helt ordinær metal med litt baktung feel. Sånn er det bare. Klart det funker for mange dette, men det er ikke noe jeg finner veldig interessant i dag. Et par spor skiller seg ut, når de dro litt ned i tyngden, som på King of Kings. 

Stort sett gikk det i samme løype, i skjæringspunktet mellom hardrock og metal, med en vokal som framviser litt for mye begrensinger.

3,5/10

Tracklist:

1. Give Me a Sign
2. World War 3
3. A New World
4. All Out War
5. King of Kings
6. Assassin
7. Summon the Dragons
8. Kill or Be Killed
9. Obsolete
10. Victory