Selskap: Private/PURE STEEL RECORDS

Release: 24.01.20

Italienerne leverer bra og melodiøs metal.

Eighty One Hundred@www

Skiva er selvfinanisert, men fortsatt er den bedre enn det meste som kommer på Pure Steel Records. Pure Steel har kun distribusjon på denne til info.

Det veksles mellom klassisk og power, men det er ikke den sedvanlige stilen, blandingen. Jeg likte vokalen ganske bra, en litt lys og særegen vri. Sjekk ut Payback My Time under her. Den er ikke så power som noen av de andre, men stakk seg ut som ett av høydepunktene.

Metallen har en odør av DIY over seg, litt ekthet. Og i dag hvor mye er så utrolig sterilt, synes jeg rett og slett den bestanddelen gjorde Eighty One Hundred en tjeneste. Det er ikke mye forandring på dette før de havner i potten med mange andre, men akkurat her følte jeg de klarte å bevare en egenart.

Coveret er en historie for seg selv, både det og bandnavnet bør skiftes om gjengen hanker inn en kontrakt og denne kommer på nytt. Det er et i overkant tungvint bandnavn å forholde seg til.

Men gjengen leverer et album over snittet, ikke monster, men fortsatt et album som jeg følte hadde mer å by på hver gang jeg kom til slutten. Og den lille snerten med Nwobhm som var på No Way Out fenget meg. Denne låten hadde flere aspekter ved seg som jeg likte godt. 

7/10

Tracklist:

1. Overture 80100
2. Heaven In Flames
3. Cry Out
4. Pay Back My Time
5. No Way Out
6. Mater Gaia
7. Power Of Revolution