Selskap: Private/POLYMATH 

Release: 25.02.20

Kvintetten fra Dublin spiller progressiv rock, metal, med en hel del tøffe elementer.

Sectile@Facebook

Resultatet av blandingen er ifølge bandet selv «…an alluring collection of soundscapes, which takes the listener on an aural journey from light to dark, offering an equilibrium of heavy and delicate guitar-work twinned with breathtaking vocals and thought-provoking lyrics.»

Sectile@www

Det progressive er en hovednerve her, og det høres at de liker Opeth og andre i den skuffen, da av det litt snillere slaget. Mulig også litt Leprous-ish. Og en dæsj Faith No More i enkelte øyeblikk. Litt anonymt over tid, men de gjennomfører stående og med godt margin.

Favorittlåt? Et par-tre stakk seg ut, kanskje var det Boreal Void som var den som festet seg mest. Litt av problemet er at alt er skodd over samme lest, så på trossa v at det er fett, bra spilt, er det for meg en lang seanse. Noe musikk er slik, og det er absolutt ikke et minus. 

Hør også starten på Daggers, den peker litt mot det roligere aspektet ved musikken. Også sistesporet, det tredelte Dying Of The Lights, viser en sartere side, vakker, sårt.

Og vokaljobben på
Favourite Sin
bør sjekkes ut.

Jeg hørte denne mye, men kun i en session. På loop. Jeg har ikke hatt mulighet til å la denne modne. Følelsen er at den er bra, men at den kanskje ikke vil stikke seg så mye fram senere, at den blir liggende i filmappen på pc-en her, og slettes etterhvert. Men verdt å sjekke ut om du liker litt fin metal, progressiv hardrock, men en hel del finesse og tøffe breaks. Og alt med et lite teppe av Opethsk mykhet over seg.

6,5/10 (sterk)

Tracklist:

1. The Hunt
2. Archetypes
3. Black Cloud
4. Boreal Void
5. Daggers
6. Favourite Sin
7. Dying of The Lights: Purpose/Silence/Aethernity

Falls Apart by Sectile