Selskap: Nucler Blast

Release: 16.07.14

Overkill, bandet som ikke vil dø, bandet som turnerer til de dør og bandet som aldri blir større enn dette. 

Var det pessimistisk skrevet? Mulig, men det er sant. Overkill
har aldri klart å hevde seg over et visst nivå, de har alltid vært underdogs, de jobber hardt, hardere enn de fleste, men får ikke den uttellingen de fortjener. Men slik er det. 

Bandet har mange kule skiver på cv-en, men jevnt over er det ikke så spennende synes jeg, og jeg skjønner egentlig at de er slike underdogs. Det de gjør gjør de til den store gullmedalje, men dette er ikke thrash som har appell utover kjernefansen vil jeg tro. Det som er litt urettferdig er at et beste fra Overkill ofte er mye bedre enn det svake fra de store banda, det vil si at hadde det vært nettopp rettferdighet i verden, og alt hadde blitt målt på innsats og kvalitet, hadde Overkill vært der Metallica er idag. 

White Devil Armory er en hissig liten rakker, det oser fra amerikanerne. Mitt aber er ofte den litt gneldrete stemmen til Blitz, den er som en punkeversjon av David Wayne av og til. Men det har sin sjarm.

Overkill@Facebook

Produksjonen er litt steril, eller, litt lite varm. Om de hadde kledd noe annet vet jeg ikke, men lydbildet er litt aggressivt, litt hardt å høre på over tid. Synes jeg. 

Personlig synes jeg ikke
Overkill er noe spes når de drar på, når de blir for fartsglade. Basslyden og denne produksjonen jeg snakket om, som jo er en signatur for bandet, gjør de kjappe låtene litt feil i mine ører. Men når de drar Bitter Pill, som leker seg med grooves og tyngde, da smelter jeg. Variasjon er noe jeg setter høyt, men hos Overkill, på White Devil Armory, fungerer ikke de to delene – her lengter jeg litt etter de tyngre sakene og ser fram til at flere av de fyrige skal slutte. 

Another Day To Die er en annen låt jeg likte, ikke bare for tempovalget, men den fungerte synes jeg. Favoritten ble dog sistemann ut, In The Name, en skkkelig gromthrasher!

På det jevne er ikke Overkill noe for meg, og jeg tror at er man objektiv er denne skiva relativt lett å plassere midt på treet. Live kicker de garantert rompe så det svinger, og i studio har de lyspunkter, men det blir mye gneldring, litt mange svake låter.

Jeg kan ikke gi den femmeren, det er litt for midt på treet for et slikt band, de skal ha litt klapp på skulderen for innsats og løpet de har kjørt. men jeg synes nok skiva er en femmer, men de får allikevel en dytt opp.

6/10

Tracklist:

1. Xdm
2. Armorist
3. Down To The Bone
4. Pig
5. Bitter Pill
6. Where There S Smoke 
7. Freedom Rings
8. Another Day To Die
9. King Of The Rat Bastards
10. It S All Yours
11. In The Name