Selskap: Pure Steel Records

Release: 30.10.20

Amerikansk metal, på godt og vondt.

Niviane@www

Bandet slapp sitt andre album, så langt jeg vet, i fjor høst. Musikken er ikke spesielt datostemplet og tåler godt å bli hanket inn her nå, en tid etter release.

Men, det går i bølger. Noe er tøft, mens låter som den under her, Fires In The Sky, ikke ga meg stort. Der lukter det for klisje powermetal, med innsalg av litt snill vokal, og en malplassert koring i refrenget. 

Jeg likte ikke storparten her, men i sin sjanger er det garantert ok. Du skal ikke være redd for å trekke denne i hus. Jeg falt mest for de tyngre låtene, som Forgotten Centurion. Jeg orker ikke så mye av allsang og basstrommer for tiden, ikke i slik metal. Det hadde sin misjon, og i fare for å motsi meg selv, mulig noe av dette, og spesielt de banda som rendyrker det jeg ikke falt for her, er litt datostemplet? Men frykt ikke, om noen år er det tilbake, som alt annet.

Bra produksjon, et par skjønnhetsfeil på vokalen synes jeg, men på det jevne høy kvalitet. På en måte låter de litt som et band som slapp en ok skive på 80-tallet, tidlig 90’s. som ikke fikk det de fortjente, men ble et kultband. Problemet nå er at bølgen er over, og det kom for mange band i denne stilen. De spiller i følge selskapets presseskrivet Us-metal. det stemmer fortreffelig på deler av skiva, men det er mye europeisk-låtenede power også. Ikke noe jeg misliker eller elsker, men man gikk jo relativt lei av dette. Men, Niviane har mye som er velfungerende, når de er tunge, litt på.

5,5/10

Tracklist:

1. League Of Shadows
2. Crown Of Thorns
3. Dreams Crash Down
4. The Ruthless Divine
5. Fires In The Sky
6. Fallen From Elysium
7. Forgotten Centurion
8. Niviane
9. Psychomanteum
10. Sinking Ships
11. Like Lions