Selskap: Majestic Mountain

Release: 27.08.21

Stonerkraften siver fra vestkysten nok en gang. 

Jeg har fulgt Kal-El i alle år, og stort sett synes jeg de har levert bra skiver. Fra debuten til forrige skive, har jeg vært type 7 og en åtter på utgivelsene når det gjelder karakter. De ligger her også denne gangen, men samtidig er det tyngre, mer laidback, mindre variasjon.

Skiva har gått mange ganger, flere enn jeg trodde jeg kom til å gjennomføre, det ble liksom en skive som trengte en del runder. I margen står notater på at oppskriften for en som har fulgt de lenge kanskje er litt traust nå i 2021. Isolert dog, er Dark Majesty et slipp jeg vil tro fans av sjangeren omfavner. 

Kal-El@Facebook

Litt endring i lineupen gjør at musikken låter annerledes. Bassen var merkbart en faktor som gjorde soundet spennende, jeg plukket opp at bassen lå annerledes i lydbildet, noe som jo er naturlig når man skifter et medlem. De to som er kjernemedlemmer gjennom alle år er jo vokalist og trommeslager. Og selv om rytmikken ikke er voldsomt variert, er det som skjer tøft. Det svinger bra, og rytmeseksjonen er en stor del av hvordan Kal-El flyter av gårde.

Gitarsoloer her og der løfter også, selv om jeg synes man kunne ha frest litt oftere. Feite soloer, melodisoloer, frisker opp. Men dødelig fett der det skjer.

Vokalen ligger nok ganske likt i terrenget, det er ikke stor spennvidde her, litt som Ozzy, som han jo ligner på. Men jeg synes fortsatt Ståle kler å fronte et stonerband. Og dette har han jobbet lenge med, og hardt, og når man følger litt med, ser man at uttellingen jo er der, flere og flere får ørene opp for bandet.

De par låtene som snek seg litt opp i tempo, Spiral og Comêta, var veldig kule. Ikke bare fordi de etterlater den nødvendige balansen mot de tunge låtene, men fordi de smakte bra. Og om vi drar i motsatt hjørne, hvor fet er ikke Kala Mishaa? Den minner meg litt om Honchos ‘Clovers’,

som er en av mine favoritter i denne sjangeren. Vimana hadde også en del av denne feelen, da har jeg funnet et par litt uptempo og et par tunge låter som favoritter.

Jeg vil vel påstå at om man ser Kal-El i perspektiv, er det godt gjort å bruke mye av den samme oppskriften på så mange skiver, og hvor det fungerer bra. Litt som Communic, der samme løsning er til stede. Selv følte jeg at de ble litt ensformige gjennom Dark Majesty, men for de som oppdager bandet, eller har hengt med på et par skiver, er nok denne dosen helt kurant.

Jeg velger å legge meg på syveren igjen, for dette ER bra, gjennomført i sjangeren, og fortsatt har de denne gyngende og kule svingen, som jo ikke er så lett å skape. 

7/10

Tracklist:

1. Temple
2. Spiral
3. Mica
4. Hyperion
5. Dark Majesty
6. Comêta
7. Kala Mishaa
8. Vimana