Addiktio, trio grande

Addiktio 21 Foto Carl Stjärnlöv

Bilde, fotograf: Carl Stjärnlöv

Trioen er virkelig i fyr og flamme når de leverer livekonserter, på skive er de litt annerledes, men samlet er Håkon, Thomas og Ruben en smeltedigel av drivende, detaljert og sugerende musikk. Dette intervjuet tok litt tid å ferdigstille, og konserten jeg var på begynner å gå litt tilbake i tid, men det er ALDRI feil å sjekke ut musikk uten datostempel, slik musikk vel fungerer best?

Om nyskiva, som kom i siste kvartal i fjor, skrev jeg blant annet at
«….noe minner om band som gjør det de vil, som Motorpsycho, som ikke låser seg til en stil. De flørter med flere stiler og ender opp med et brygg som jeg tror de fleste kan finne noe å like ved.»

Les anmeldelsen HER.

Håkon, selv om dere er et band, og at debuten rocka, var jeg aldri sikker på at det kom en oppfølger. Musikere som dere er jo overalt, prosjekter, nytt blod. Men her er dere igjen, samme trio, samme stil og fortsatt uten vokal. Har dere brukt mye tid på Addiktio siden sist?

«Jeg tror at om ikke debuten hadde kommet når den kom, så hadde vi nok forsvunnet. Heldigvis fikk vi tatt tak i en luke vi hadde, og fikk most inn de låtene vi hadde på det tidspunktet. Den nye plata skiller seg ganske mye fra forrige med tanke på arbeidsmåten. Låtene er bedre, mer gjennomarrangert og har tydeligere retninger. Den er også mer cinematisk og med økt fokus på det melodiøse. Alt dette har tatt ganske mye tid ja, særlig for meg (Håkon) som skriver mesteparten, og Ruben (bass) som har vært viktig og bidratt mye med gode ideer om arr, og mange bra riff som er spredd utover plata.»

Addiktio@www

Det er pinadø med tre og et halvt år siden debuten, kan det stemme? Makan. Føles ikke slik.

«Det er helt vilt. Enig i at det ikke føles slik! Måtte google det selv nå, haha. Men jo, det stemmer. 

Usikker på hva som teller inn her, eller om man skal trekke fra pandemien? For oss ble det i hvert fall en viktig grunn for å vente med utgivelse, og det at vi signa med Indie. Da ble det nødvendig å time ting litt og planlegge rundt release.»

Jeg var så heldig å få sett dere live forleden, hvordan var den opplevelsen? In-ear-konserten?

«Vi synes det var superfett! Det er jo en veldig utfordrende måte å gjøre en gig. Alt både synes og høres ned til minste detalj, på godt og vondt. Så håper vi at det som er vondt først og fremst huskes av oss selv. Veldig kult å ha publikum så nært også, hvor man nærmest håndhilser på folk mellom låtene. Det krever også et vanvittig fokus for å få ut energien i spillingen, man kan ikke hvile på et trøkk i brystet på samme måten. Samtidig gjør vi helst gigs på in-ear så vår lytteopplevelse er ikke så annerledes.»

Og den ble filmet, vil vi få se resultatet?

«Ja! Det kommer litt saker etter hvert! Mest sannsynlig 2-3 musikkvideoaktige liveklipp.

Vi hadde med South Coast Creatives som ansvarlige for produksjon, og flere ekstra folk på foto og film (Daniel Wootton, Kjell Tore Myre osv), samt Joffe Myrvold som jo må være det feteste mennesket man får på lys og visuals i landet, makan til fyr! Han jobba jeg med i Benea Reach for 15+ år siden også. Veldig stas å ha han med på laget!»

Hva er det som er så spesielt med dere tre? Er det en særegen kjemi som oppstår? Det virker som om dere snakker sammen via instrumentene.

«Det vakke snaut! Takker! Bandet starta fordi vi hadde lyst å spille sammen, ikke nødvendigvis som et band. Det var mye kaffe og vas på de øvingene, ja det er det vel fortsatt egentlig, men det er det som gjør dette viktig og gøy å ha i livene våre. Jeg tror samspill handler om mye annet enn å bare spille de riffene eller låtene man holder på med, det kan jo alle gjøre på en eller annen måte. Vi ønsker å formidle noe med låtene, selv om de ikke har tekst. Alle har med seg en form for energi og jeg tror det er relativt enkelt for folk å forstå noe av historiene som fortelles, hvilken følelse som ligger bak. Alt er jo fri tolkning for folk da, og det er vel det jeg synes er fint med det. Også synes jeg det er ganske mye vokalister i denne sjangeren som jeg får skrekkelig lite ut av, for å være helt ærlig.»

Sist gang dere var innom her ble det understreket, at trioen mennesker var sjelevenner musikalsk. Hva om en slutter? Eller om en vokalist som kunne klaffet plutselig ankom sfæren?

«Vokalist skal ganske mye til… Ikke helt utelukket, men jeg har vanskelig for å se det for meg. Det handler vel også litt om at vi liker å jobbe oss tre, og det å skrive instrumental-musikk har en rekke utfordringer vi ikke får med artister vi spiller med ellers.»

Jeg vil tro salget av slik musikk er begrenset, at markedet er smalt. Hvordan gikk det med debutskiva? 

«Det er vel ikke noe vi har gått inn i for å tjene oss søkkrike akkurat, såpass oppegående er vi. Vi vet det finnes scener, festivaler og film/dataspill som passer for oss, og har troa på at vi når dem gradvis. Er nok ikke gjort på en plate nødvendigvis, men vi fortsetter å skrive saker, så håper vi å nå flest mulig. Debutskiva har det gått bra med hvis man fokuser på den meget gode responsen vi har fått. Så håper vi denne plata når enda flere enn forrige, og den neste enda flere. Noe av utfordringen er at det har vært krevende å få spilt noe live siste to årene, og det er der platene virkelig kan oppleves både visuelt og sonisk.»

Og hvordan har dette andreslippet blitt tatt imot?

«Anthem for the year 2020 har blitt godt tatt imot med gode anmeldelser i en rekke land nedover Europa og her i Norge. Mottakelsen på konsertene har også vært vanvittig, så vi ønsker å komme oss ut så snart kultur ikke regnes som livsfarlig lenger.»

Jeg vet lite om dette nye albumet, da er det greit å ta litt av detaljene. Innspilling, hvor og med hvem? 

«Innspillingen av trommer og bass gjorde vi hos Roar Nilsen i Nabolaget Studio. Alt av gitarer var spilt inn som ledespor utenom to låter som vi gjorde live i studio. De er litt friere med tanke på dynamikk og tempo enn resten. Roar er en utrolig bra fyr å jobbe med! Dødsbra rom og utstyr, effektiv fyr og med en bra dose kreativitet og selvsagt veldig bra på å skru, helt perfekt for oss! 

Videre har jeg tracka det aller meste av gitarer i studio mitt. Jeg bruker stadig mer Line 6 Helix, i kombinasjon med bl.a. Eventide H9, EHX Superego, Boss RC3 looper, og skrur lyder som til tider låter ganske langt fra det man hører fra en gitaramp. For meg har det å gjøre mer ting digitalt skjerpet kreativiteten veldig, og gjort at jeg har prøvd å lage et sound som ofte drar ting i en mer industriell retning. Vi har også litt keys på plata av forskjellige folk. Ruben (bass) spiller keys og synthbass på noe, også har vi med Eiolf Ødegård, Syver Storskogen og Eirik Fjelde på noen smakfulle saker.

Kai Worley har mikset plata veldig bra synes vi. Ofte kan slike plater bli ganske udynamiske og kalde i uttrykket, men her låter det som vi ønsket. Luring han der Kai altså. Også har Espen Høydalsvik mastret på ypperlig vis.»

Det blir vel litt innskrenket igjen i forhold til konserter, er det noe hos dere som går fløyten? Jeg mener du Håkon fortalte meg sist at det ikke var flere jobber på planen?

«Jeg må vel være ærlig å si at det er ganske så håpløst å skulle drive progband i et delvis nedstengt land, med restriksjoner som forandres fortere enn jeg bytter sokker. Vi er ikke i en posisjon hvor vi kan engasjere folk til konserter for så å avlyse eller utsette i siste liten, samtidig som alle artister vi jobber med sliter med de samme problemene. Da er det bedre å jobbe effektivt med å skrive ny musikk og holde koken oppe med de tinga vi VET vi kan gjøre. Planen er definitivt å spille live igjen, så fort det lar seg gjøre og publikum er gira på å gå på konserter igjen!»

Har inspirasjonen(e) endret seg siden ‘Verraton’? Det låter jo litt annerledes, og da lurer jo jeg :).

«Vi har nok dykka mer ned i det cinematiske, og fjernet noe gammal mugg som hang igjen på noen av låtene på Verraton. Vi drev med så mye forskjellig med tanke på sjanger og uttrykk at selv om Verraton er en plate jeg er veldig glad i fortsatt, så er det ikke like mye et stykke arbeid som AFTY2020 er. Vi hadde mer materiale tilgjengelig, men kunne droppe noe, for å få en bedre sammenheng i ting.

Jeg tror nok også vi har hentet mer inspirasjon fra musikk som er langt unna metal. Egentlig ganske sjeldent noen av oss setter på metal, men samtidig hender det jeg får et skikkelig kick av det, bare lengre mellom hver gang. Inspirasjonen for meg er i stor grad hentet fra Jon Hopkins og Radiohead, ispedd noe Meshuggah, Cult of Luna og Mew fra bakhodet, samt Ethan Gruska og Salem Al Fakir, Nothing but Thieves, Biffy Clyro, Sigur Ros, Bon Iver, Foy Vance og nå i senere tid Ola Kvernberg, som vel må sies å være noe av det mest inspirerende jeg har hørt på lenge. Makan til musiker!»

Addiktio 21

Tittelen, speiler den noe spesielt? Er 2020 et spesielt år? Var det kanskje når skiva ble spilt inn? 

«Tittelen er et hint til mine ungdomshelter Silverchair som hadde en låt som het Anthem for the year 2000. Jeg digga det bandet og de inspirerte meg i stor grad til å ville holde på med musikk, i en periode jeg egentlig ikke synes det var noe særlig gøy å holde på med gitaren.

Samtidig er 2020 et år som forandret veldig mye for veldig mange. Et forferdelig år for de svake, et år som i stor grad skapte større skille mellom rik og fattig, i-land og u-land, kultur vs kapital osv. Og et år hvor jeg tror mange barn hadde det utrolig tøft hjemme med utrygge foreldre, nærmest fanget i sitt eget hjem i store deler av året. Jeg synes det var mye store og vonde tanker å bære på for min egen del også, selv om jeg sett utenfra hadde gode kort på hånden. Vi fant ut selv om plata strengt tatt ble spilt inn før 2020, så var den allikevel en oppsummering av året 2020. AFTY2020 er ikke en hyllest til året, men som et referat på 38 minutter av de få gode og de mange vonde sidene av året.»

Det er alltid merkelig å spille Addiktio, som er et kompliment. Jeg takker stort for besøk, igjen, og håper dere har det fett folkens 😊 Avsluttende ord, merch, linker, her er et knall sted å legge igjen slikt:

«Takk for godord Yngve! Alltid hyggelig å snakke med deg og intervjues! 

Takk til alle som hører på musikken og kommer på konserter. Vi håper å se dere snart, når vi er ferdig med denne kvikksand-perioden. For tiden jobber vi med nye låter, og håper å få spilt inn enten en ep eller kanskje en full plate i april/mai.

Vi har trykka vinyl som kan bestilles direkte fra oss på Instagram
eller Facebook
, så sender vi eller leverer om vi er i nærheten. Den kan også kjøpes hos Indie Recordings