Withered Branch «Skies»

Selskap: Private

Release: 17.07.21

Totenband med mye aggresjon og pondus. 

Withered Branch@Facebook

Det dreier seg om tung og groovbasert metal, men det stopper ikke der. For om så hadde det nok vært litt run of the mill. 

Dette albumet kom i fjor, men jeg fikk det tilsendt i en mappe sammen med et par nye singler fra gjengen, som kom ut nylig. Siden jeg ikke anmelder eller jobber med singler, blir det mest fokus på albumet. Og det trøkker bra! Ikke så veldig vanlig å høre denne formen for metal her i Norge kanskje, men det er elementer som er mer vanlig enn helheten. Noe er ganske enkelt, rett fram, fire flate, og slag i trynet. 

Men, det er noe mer som gjorde at jeg fikk litt dypere fotfeste.

Det er et mørke som kan minne litt om Neurosis, kanskje mest i vokalen, men også noe musikalsk favnes av en bred og svart atmosfære. De leker seg litt med stemninger og en alternativ tankegang med akustiske partier og melodier på for eksempel Doomed. Denne og instrumentalsnutten The End frisker opp. Den rene gjestevokalen på Art Of Lies gjorde seg, og viser at det ikke er et dumt grep å variere. 

Det er en bra og rå vokal jevnt over, men kanskje litt mye likt i hvordan låter og vokal løses. Spesielt trommer og bass, og mye gitar, er med på å gjøre albumet litt lite variert. Det er mye samme rytmer og tempo. Men i små doser, og med disse tre innstikkene jeg har vært innom, er Skies et kurant slipp det. Mye takket være den litt grovere vokalen, der den graver seg litt dypere enn mange, og den dunkle feelen som ofte er gjeldende. 

Singlene som kom nå nylig viser et band som har fokusert mer på det å legge inn greier i den tunge veggen, litt mer armering. Produksjonen er lettere, men tung, så det har skjedd noe der. Fortsatt smeller det bra i lydbildet, og siden jeg er mer thrasher enn noe annet, er soundet på disse to nye i positiv favør. March Of Self Serving og The Hidden Truth er begge stort sett i samme gate stilmessig som skiva, bevegelsen musikalsk har altså ikke vært større til stede. Men man hører godt hvor bra vokalen er på March, i sluttpartiene, der growlingen virkelig skinner, det er en snert av noe egenart der synes jeg.

6,5/10
(albumet)

Tracklist:

  1. Reckoning
  2. Skies
  3. T.Y.F.U.B
  4. The End
  5. No More
  6. Doomed
  7. Art Of Lies (gjest:. Terje Solstuen)
  8. Last Excuse
  9. Consequence