Selskap: Private

Release: 24.03.22

Thrash fra Kristiansund.

Chapter Of Hate@Facebook

Jeg var innom en låt tidligere i år, og fra den artikkelen skjærer jeg ut et avsnitt som peker mot hva bandet har av stil: 

Kristiansunderne fyrer av thrash i stil med Kreator, men med nyanser som får bandet til å ligge i en pøl der tyskerne har seg med Slayer og Pantera. Alt med en ørlite pønkegnist. Låten under her er i Kreatorgata, og veldig bra.

Lyden er moderne, om vi snakker Kreator er vi nok i den nyere regionene. Det er en fin dask i skarptromma, som jeg liker, feit riffelyd, og en miks som jeg synes favoriserer helheten over enkeltinstrumenter.

Bloodsoaked Decandence er veldig bra, der er det en fin balanse mellom melodiøs thrash og klassisk metal. På denne synes jeg også vokalen var best, det er noe med den melodiøse nerven. Og soloen, den er klassisk, ikke sprøtt innovativ, men kledelig. 

Det gjelder for så vidt hele utgivelsen, det er en pøl med inspirasjoner som har blitt rørt sammen, men uten å låte som en kopi. Det har jeg vært inne på flere ganger i det siste, det er i min verden et kompliment. 

Låten som falt nederst av disse for for meg var Savage. I seg selv fet, men det er litt for mye Pantera i denne. Jeg misliker ikke det bandet nødvendigvis, men et par av de andre på denne ep-en var bare mer i min gate. 

Tittellåten og The Pressure pirret mine thrashgener, mens Under A Melting Sun hadde noe som vokste på meg. Den er tyngre, og har litt flere lag enn de andre sporene. 

Greit over snittet dette, og om de velter seg mer i thrashen, litt type tidlige Hauntedriff, neste gang, vil en fullengder lett være noe jeg ser fram til.

7/10

Tracklist:

1. The Pressure
2. Savage
3. Blodsoaked Decadence
4. Under A Melting Sun