Selskap: Frontiers

Release: 09.09.22

Tung, pompøst og rett og slett ganske så bra.

Allen/Olzon@Facebook

Et album som minte meg om en (perfekt?) blanding av Star Ones Victims-skive, Trail Of Tears’ ’Bloodstained Endurance’ og en touch med Amaranthe. Den tidligere Nightwishvokalinnene Anette og Russel Allen slapp nytt album sammen for litt tilbake, og etter at det har ligget den typiske ventetiden i mappen på min pc, der mye glemmes, var det en fin overraskelse at mye av innholdet på denne skiva var ok, og veldig bra.

Hvorfor det pirrer litt er for meg ganske forståelig, det spilles på toner og effekter som de fleste vil finne fengende. Produksjonen er som forventet knall, pompøs og med denne Disneytouchen; det er rått og vakkert på samme tid. Og med litt krem på toppen. 

Det er låter her som ble for søte, noe ble for meh, Look At Me, som mens noen løftet skiva opp til en grei syver på Hmno-skalaen. Det er imponerende. Jeg synes for eksempel Out Of Nowhere er en av de som driver bra, og har en kommersiell tyngde som virkelig bygger. 

Og når man spiller A Million Skies, om jeg klarer å ikke høre så mye på de Grand Prix-løftene i tonene, der er det greier som virkelig legger seg tett opp til Trail Of Tears’ nevnte skive. Feit solo er det også på denne.

Et bedre album enn jeg hadde trodd når jeg trykket på play, og om man er fan av den litt søtladne metallen Star One har på cv-en, og liker litt av det mørkere til Nightwish, hvorfor ikke sjekke ut dette?

7/10

Tracklist:

1. Army Of Dreamers
2. So Quiet Here
3. Out Of Nowhere
4. A Million Skies
5. Carved Into Stone
6. All Alone
7. Look At Me
8. Until It’s Over
9. I Am Gone
10. Are We Really Strangers
11. Never Too Late