Bilde, fotograf: Ukjent

I min anmeldelse av bandets nye skive skrev jeg blant annet at «…det foreligger en høy faktor av variasjon på stilarter i låtmaterialet. Det kan ligge helt nede på sart rock med nesten poptendenser, til de største hardrockriffene som gjør det vanskelig å sitte stille.» Gjengen har både sluppet skive, hatt et lovlig sent releaseparty, og nå kom de seg endelig inn på Heavymetal.no, som ligger bakpå med intervjuer grunnet noen konsertanmeldelser med datostemplinger.

Les hele anmeldelsen HER
, sjekk anmeldelse av releasekonserten HER
.

Anders (gitarist), siden sist, foruten skiveslipp, hva har skjedd? 

«Masse har skjedd og mye som skulle ha skjedd har ikke skjedd. Det er vel de siste tre årene oppsummert for de fleste. Utenom den greia har vi vært så heldig å få et nytt medlem i Nic Geldenhuys. Han spiller keyboard og gitar. Han er superflink og har gitt bandet er voldsomt løft. Vi spiller som kjent en blanding av cover og egne låter, og kan nå covre enda flere klassiske hardrockband vi anser som essensielle.

Videre har vi gått fra store røramper og Ampegger til in ear-system – både live og på øving. Det var i starten, og det er fremdeles litt rart, men det er sykt deilig å lage seg en mix der du hører alle instrumentene og ikke minst vokalen helt nydelig tydelig. Samtidig er det veldig lite rock’n roll, og en tenker at Lemmy står med en lynende pekefinger mot all denne teknologien, men sånn er det. Det er viktig å ta vare på det som er igjen av hørsel og :), MEN, akustiske trommer 4 life!»

Dere øver jevnlig, hvor viktig er det? Hadde dere øvd jevnlig om ingen konserter hadde funnet sted?

«Det er på øvingslokalet magien skjer. Man lærer seg dynamikk og samspill, pluss det nødvendige pisspreiket mellom låtene. Ikke alle har tid til å øve hjemme, så for å holde trøkket oppet velger vi å øve såpass ofte. Vi har gått igjennom mye sammen vi i PowerRide, så øvingskvelden er å henge med Familie II.

Så øving uten gigs – definitivt.»

Smak på det, burde vi lage t-skjorter der det står: «»Det er på øvingslokalet magien skjer»?

Og det har blitt noen konserter lokalt, men ikke så mye utenfor Kristiansandsområdet og Agder. Har det blitt gjort en innsats for å kunne trekke inn jobber?

«Vi liker oss lokalt. Klubbscener, events, bikerklubber og festivaler. Siden de fleste av oss er familiefedre og godt etablerte boomers, er det begrenset hva vi kan ta på oss av oppdrag på utsiden av Agders grenser. Det er bare å innse at vi ikke ble Iron Maiden, men det er egentlig greit det og.»

Anders, du nevner tidsklemma av og til, noe jeg ikke lever i selv, men gjør det at det er vanskelig å gi nok i bandet? At det hele tiden er det man har tid til?

«Musikk skal bygges ut av glede står det i sangen, men det er jo ikke gøy hvis det ikke blir bra! Og det krever masse tid og oppmerksomhet, som alltid vil gå ut over andre roller en har. Det er en balansegang som jeg noen ganger er god på og noen ganger ikke.

Og relatert: Når man er yngre lærer man, og er sulten. Så blir man eldre, ungene kommer, og man får mindre tid. Så blir man enda eldre, har litt mer tid, mer penger, men ikke nok ambisjoner til å gi nok til å klare noe større. Livet er urettferdig :). Tanker? Er dere der?

«En av de største gledene du kan ha som musiker er å spre entusiasme, glede, fandenivoldskhet og liv. Enten om det er på øvings eller på scena foran nye og gamle venner. Det har vi gjort i over 15 år, og vi vet godt hvor heldige vi er. Ting kunne vært bedre og definitivt verre, men man får som man reder. Vi er godt fornøyd, men fremdeles sultne. (Jeg ser at dette kunne vært forfattet av Joey Demaio dette svaret her, men det ER sånn det er)».

Og hvor lenge kan man holde på med slikt, på et slikt nivå? Er dere der som jeg er, så lenge man har noen å spille med, og et sted å være, vil man prøve å holde hobbyen i live?

«Vi har ingen planer om å gi oss, nei. Det er jo blitt en stor del av identiteten vår dette her. Bare sjekk ut alle Facebookprofilbildene av samtlige musikervenner du har – ALLE har bilde av seg selv i en eller annen livesetting ikledd scenelys. Det er sånn vi vil fremstå. Det er den vi er. Da kan man ikke bare slutte å spille? Ihvertfall ikke før det er umulig å stå på en scene. Så vi er like.»

Nytt album, sveisent cover, det var faktisk dritbra. Hvem, hva og hvordan?

«Selvfølgelig er det et bra cover, du virker nesten overrasket? Vi gikk noen runder om hva plata vår skulle hete. Mange gode forslag, men vi valgte en av låtene som platetittel – på samme måte som forrige plate. Jeg fikk mast meg til at det skulle være fra låta Queen of the Sun. Låta handler om en ung mann som har falt på utsiden av samfunnet, en incell. Han forelsker seg i en dame han aldri kan få og opphøyer henne høyere enn solen. Når man skriver om slike aktuelle samfunnsproblemer må man velge å skrive låta si i frygisk dominant. Noe annet skulle tatt seg ut. Coveret er laget ved hjelp av AI.»

Og tittel vs cover, var det slik at bildet kom først, eller var det en grand plan hvor man hadde tekster, tittel, og lette fram et bilde som kunne bære dette?

«Albumtittel og cover er begge deler av en reise som startet på første plate. Det er opp til hver enkelt å finne veien selv.»

Det er fortsatt et tilfeller av sprik i stilen, som det var sist. Dere er flere som lager låter, som av og til legger forskjellige stiler til grunn. Er det ensidig positivt tror dere? Jeg selv liker band som varierer, men med et såpass stort sprik som dere har, kan det jo tenkes at noen vil kritisere.

«Det er jo akkurat det som er så deilig med å være et knøtt lite hardrockband fra Sørlandet. Det er kun vi som bestemmer hvordan vi skal låte. Neste plata vår kan være prog, musical, pop, metal eller jazz – så lenge vi liker det, blir det til noe det er digg å stå inni. Trommisen vår Jarle sier ofte vi sees på den andre siden idet han teller opp til ny låt, og det er sånn det er å spille sammen – en reiser sammen i musikken. Og du vil ikke reise på samme måte til samme plass hver gang du reiser?? Dessuten, når du spør folk som ikke driver med musikk hva de hører på, så hevder de jo alltid at de hører på all slags type musikk, så da har vel vi vårt på stell, tenker du ikke? Vi er for oss selv og for alle.»

Siden sist har PowerRide fått tangenttrykker. Hvordan er historien her? Kjente dere ham fra før? Eller var det tilfeldigheter som gjorde at han ble med? Og viktigst av alt, har han nok Whitesnake- og Maidenskiver på lp?

Det er et lurespørsmål! Man kan aldri få nok Whitesnake– og Maidenskiver! Bengt og Nic spiller i punkbandet Oppkast sammen, så da vi lurte på å få inn keys i stedet for en gitarist, håpet vi han hadde lyst til å joine. Nic er en dyktig musiker og en lidenskapelig og morsom fyr som vi har rukket å bli veldig glad i. Vi er brødre vi i PowerRide. Nic er også meget yngre enn de eldste i bandet, og har en annen tilnærming til fenomenet grunge.»

Og er savnet etter en andre gitar til stede, selv om synthen dekker en del av tomrommet?

«Det var Harald og jeg som startet PowerRide, så da han sluttet var vi knust. Det er ikke noen annen måte å si det på. Vi prøvde flere gitarister etter at han ga seg, men ingen ville ha oss. Så fant vi på at mange gode band har god keys-/gitardynamikk, da ble det det. Vi nærmer oss mer Purple enn Maiden i sounden på siste skiva, og det er en god ting.»

Dere spilte inn selv, både i lokalet og hjemme hos deg Anders. Løste dere det annerledes kontra sist? Hva hadde dere lært siden sist? Både av det dere har endret til det bedre, og det dere tok med dere av verdifulle opplevelser …

«Takk for det! Vi spiller inn trommene på øvingslokalet og resten hjemme hos meg – akkurat som på forrige plate. Forskjellen denne gangen var at vi tracket de fleste låtene live, og dubbet over det som trengtes etterpå. Det blir en annen feel. For å være ærlig, tror jeg grunnen til at det låter bedre på denne plata er hovedsakelig tre ting; vi har blitt flinkere til å knotte lyd – vi har fått med oss et fyrverkeri på keys – og vi har blitt flinkere til å skrive låter. Det har alt å si. Jeg gleder meg til å høre hvor flinke vi har blitt på neste plate allerede.»

Og så må vi jo sjekke inspirasjoner, men jeg vil tro at der dere er i livet er det stort sett det samme som sist som gjelder? Eller har dere fått nye impulser?

«Det er alltid noen nye og mange klassikere. Nye impulser har vi hele tiden, vi prøver å fornye oss til stadighet – det er viktig å utfordre seg som musiker. Men når det er sagt, er det viktig å ha levere kneipbrød med leverpostei – det er noe alle kan ha!»

Man bukker pent, og satser på at turnusen stemmer med konsert 1. april. Har dere noen ord på tampen, hiv de her, om det er drittkasting, ros eller komplimenter:

«Ja. Hvis du som leser har lest hele intervjuet og kommet helt ned hit, betyr det at du er godt over gjennomsnittet glad i musikk – og liker å være der det skjer. Du har funnet din knagg og det gir deg noe verdifullt. Det er ikke mange av oss og vi er komplett avhengig av ildsjeler – som denne Yngve. Gi Heavymetal.no love gjennom deling, donasjon og støtte. Da blir verden en mye vakrere og kick ass plass å leve. This is the way.»