Bilde, fotograf: Christian Roth Christensen

Skiva bandet om med for en tid tilbake slo meg relativt hardt i bakken, den var hard og energisk, og jeg skrev blant annet
«…det er såpass brutalt og hektisk at jeg nok vil dytte de opp i thrashens øvre sjikt, der det er rett før man tipper over i å spille for de enda tøffere gøtta.» 
Ekstrem metal med andre ord. Jeg måtte jo sjekke innom bandet, og vokalist Bjørnar tok utfordringen.

Les hele anmeldelsen HER
.

This Means War@Facebook

Velkommen til Hmno, det er extremt hyggelig å ha dere her :).

«Takk for at dere vil ta en prat med oss, alltid kult når Heavymetal.no banker på.»

Musikken dere slapp tilbake i mars, debutskiva, den er hard kost. Ikke blant det hardeste man får i dag, der det er så hardt noen ganger at det er for dumt, men hardt på den gode måten. Trøkk, behersket råskap. Hva fikk dere til å velge dere en såpass røff form? Ønsket om å kule ned med litt doom eller stoner var aldri der?

«Vi finner inspirasjon fra en hel rekke sjangere, og så lenge det funker ser vi ingen grunn til å sette noen grenser for hva som blir inkludert. Men akkurat stoner og doom er vel ikke verdens største sjanse for at dukker opp i framtiden. Jeg (Bjørnar) får uansett nok doom i Dwaal, der jeg også er vokalist.»

Det må jo tas tak i historikken, det er et must når jeg er på ballen. Og spesielt siden dette er et debutalbum, og hvor de fleste ikke vet stort om dere. Hvor kommer dere fra, sted og musikalsk?

«Birger og Børre spilte sammen i Hortens-bandet Fallen Saint på 80- og 90-tallet, et thrashband som ikke kom særlig lengre enn demostadiet. Etter at bandet ble oppløst, endte Birger etter hvert opp i NoPlaceToHide, mens Børre var mindre aktiv som musiker. For noen år siden ble de enige om at de ville ta opp tråden fra Fallen Saint-tiden, og startet på materialet som utgjør Omnivore Doctrine. Geir og jeg ble spurt om og være med, da albumet var like godt som ferdig. Geir har en fortid fra Kill-Tech, mens jeg er da med i en rekke prosjekter, med Dwaal som hovedprioritet.»

Musikalsk kan This Means War beskrives som et thrash-/death metalband med et moderne lydbilde, med innslag av groove metal. Det er gitaristene som lager all musikken, så man kan nok høre at Birger har spilt i NoPlaceToHide og har fulgt med på det som skjer i metallen, mens Børre har null respekt for sjangere. Legg til vokalene til Geir og meg, så blir det variert og brutalt. Akkurat som vi vil ha det.»

Lineup:

• Birger Steneby (gitar/bass)
• Børre Jul-Larsen (gitar/bass)
• Geir Ingemar Henriksen (vokal)
• Bjørnar Kristiansen (vokal)

Og gjester, hjelpere, det er vel strengt tatt to i kjernen her, hvem har dere med på denne skiva?

«Det er nok litt forvirrende, dette med hvem som egentlig er med i This Means War, utenom Birger og Børre. Men Geir og jeg er som fullverdige medlemmer å regne, i hvert fall til Birger og Børre bytter oss ut med noen yngre vokalister. De vil gjerne tviholde på ungdomsalibiene sine så lenge de kan, så det spøker nok for vår framtid i bandet. Tull til side, vi håper at This Means War har en lys framtid, med et sterkt fokus på utvikling av både bandet og lydbildet.»

Og hva er grunnen til at dere valgte å ikke bli et fullt band? Det er jo såpass bra dette at det lett kunne ha blitt noe, eller bli noe, om man hadde satt seg i en bandbuss og tatt runden.

«Det var aldri noe som ble bestemt i forkant, dette med at vi har denne besetningen som mangler noen medlemmer, med tanke på hva som er tradisjonelt når det kommer til band. Gitaristene takler det musikalske, så vi fant ut at vi ville holde det internt, i stedet for å dra nye folk. Vi har snakket om konserter og vi har definitivt lyst til det, så vi får se om timeplanene går opp og at interessen er der.»

Omnivore Doctrine by This Means War

Hva inspirerer? Og har inspirasjonene endret seg fra man var yngre, eller er det mye av det samme som ligger til grunn for det dere gjør nå kontra tidligere?

«På vegne av gitaristene er det 80 og 90-tallets thrash og death metal som utgjør røttene for inspirasjonen. Legg til mer moderne metal som Lamb of God, Strapping Young Lad og lignende, så finner du oss. Og det er klart at bandene vi hørte på som ungdom spiller en stor rolle, selv om det er latterlig mange bra band som dukker opp hele tiden.»

Hva har dere gjort når det gjelder promotering? Er det Apollon som tar alt av slikt? Eller er det ,standard greie, at man må brette opp ermene og jobbe parallelt selv?

«Vi signerte med Gymnocal Industries, da vi kjenner Ottoegil fra før av og vet at han gjør en enorm jobb for artistene han jobber med. Og vi har også spedd på en del selv. Men det er mange band der ute, og ikke like mange aktører som vil snakke med oss, uten at det koster penger. Så igjen, stor takk til Heavymetal.no som holder ting gratis og bidrar stort til norsk metal.»

Hva er så planen framover? Var dette kun et album dere måtte få ut? Eller er det større skisser på blokka?

«Vi er i gang med nytt materiale, for vi vil ha ut mer musikk så fort det er ferdig og godkjent. Vi ser ingen grunn til at vi skal slappe av nå, og heller bygge på interessen rundt Omnivore Doctrine.»

Vanvittig fett cover, hvem står bak, og hvordan (om i det hele tatt) henger det sammen med låtene, tekstene, et konsept?

«Det er jeg som har fikset coveret, med god hjelp av AI og Anders Johnsen (trommer i Dwaal), til både albumet og tittelsporet som ble sluppet som singel. Man kan selvfølgelig diskutere om AI-genererte covere er godkjent, men det ser fett ut og det er det viktigste.

Og det er en sammenheng mellom coverne og tekstene, spesielt mine. Mitt konsept på Omnivore Doctrine handler om hvordan vi konsumerer det meste vi kommer over, enten det er som enkeltpersoner eller samfunn, med døden som en mellomstasjon til nytt liv. Vi er i krig med naturen, så det er bare rettferdig at den nærer seg på oss når vi dør.»

Man takker og bukker, kult å inkludere dere her på Heavymetal.no. Har dere noen avsluttende ord, folk som trenger oppmerksomhet, linker, merch:

«Takk for praten og vi håper at leserne gir albumet en sjanse. Vi har ikke noe merch ennå, men håper at vi får ut fingeren og får trykket opp litt. Band som fortjener oppmerksomhet er svært mange, men vi er alle enige om at Forcefed Horsehead slapp en ordentlig diamant tidligere i år.»