Selskap: Frontiers

Release: 18.04.14

Voksenrock, hardrock, refrenger i sentrum.

Three Lions har jobbet en del med låtene, det hører man. De følger en mal som lar refrengene komme til sin rett, med fengende og allsangvennlige aor-referanser. Det er kanskje ikke sjokkerende egentlig, for jeg leser meg til at det er linker til band som Dare og Ten. 

Dette kan kanskje være litt i søteste laget for mange, men i denne stilen er dette faktisk ganske hardt. Soloene er fantastiske av og til, skikkelig feite soloer som bringer tilbake 80-tallet. 

Three Lions@Facebook

Tenk deg en blanding av Magnum og Toto, litt Foreigner og Journey. Av disse banda er det kun Magnum jeg er fan av, men jeg skal ikke nekte for at alle disse har kvaliteter over seg. Three Lions ligger og vaker i denne gata, men beveger seg også litt utenfor hardrocken og ender av og til opp som litt Bryan Adams type tidlig 80-tall. Da var jo Adams kult…

Sjekker man en låt som Hold Me Down, går tankene til de lettere utgaven av Van Halen med Hagar, og stanser man innom Magdalena får man en pompøs form for rock. Skiva er veldig bredbent, det er mange låter, mange stiler, og takler du litt aor og melodic rock, er det fryktelig mange band du bør skippe før Three Lions.

6,5/10

Tracklist:

1. Trouble In A Red Dress
2. Hold Me Down
3. Twisted Soul
4. Winter Sun
5. Just A Man
6. Holy Water
7. Two Hearts Beat As One 
8. Kathmandu
9. Made For One Another
10. Magdalene
11. Don’t Let Me Fall
12. Hellfire Highway
13. Sicilian Kiss