Selskap: Frontiers

Release: 18.04.14

Winger, smak på bandnavnet. Enten frambringer det velsmak eller galle. Jeg havnet litt mellom stolene, men jeg fikk litt ufrivillige rykninger av og til.

Rocken de kjører på med, eller hardrock, er fryktelig forutsigbar. Den er skrudd for radio, ihvertfall noen av låtene. Winger har vel aldri lagt skjul på at de ønsker å være store, spille på stadioner og selge masse, uten at det er noe feil med det, men musikken gjenspeiler dette veldig. Det høres av og til som om dette er låter som er laget FOR en slik setting. 

Dette er flinke musikere, og det er flere svært bra soloer ute og går, og arrangementer. Jeg falt ikke for det vokale, men liker godt når de tynger seg litt, som på åpningen på Queen Babylon. Vokalen som kommer er litt Coverdale, litt hoftevrikkende stemmebruk, Ikke for meg, men helt ok.

Winger@Facebook

Dette er, basert på slik jeg husker hvordan Winger var tidligere, en sterkere album enn hva tilfelle var på 80-tallet, Men du skal ta det med en klype salt, for en stor kjenner av bandet er jeg ikke. 

Produseringen, låtene, det meste er kvalitetssikret, og jeg tror ikke fans av bandet eller sjangeren bør være misfornøyd med denne. Etter litt tid med skiva kjente jeg dog suget etter litt hardere musikk.

6/10

Tracklist:

1. Midnight Driver Of A Love Machine
2. Queen Babylon
3. Rat Race
4. Better Days Comin’
5. Tin Soldier 
6. Ever Wonder
7. So Long China
8. Storm In Me
9. Be Who You Are, Now
10. Out Of This World