Selskap: Warner

Release: 25.06.14

Jeg var utrolig fornøyd med ‘Crack The Skye’, ikke helt venn med oppfølgeren, derfor var det knyttet litt spenning til hva de nå hadde sydd sammen.

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke hørte på langt nær så mye på Hunter som Crack, og denne nye har heller ikke fått tilsvarende lyttinger. Men noen runder har det blitt, uten at jeg egentlig har blitt så klok på om jeg egentlig liker dette. Eller, jeg liker det, men om det er en skive som vil havne i spilleren om la oss si ett års tid? Det er ofte slik jeg finner ut om en utgivelse er sterk, om den trekkes ut av hylla etter at anmelderjobben er unnagjort. 

Nå skal ikke jeg påberope meg å være noen ekspert på Mastodon, men er ikke denne skiva noe jevn? Jeg synes den mangler bittelitt på å slå nok fra seg. Jeg liker veldig godt hvordan trommene er lagt, det er mange feite brekk og overganger her. 

En låt som Chimes At Midnight har elementer av det slik bandet låt på Leviathan, synes jeg, mens mye av dette er litt progressivt og malende, som Crack. Jeg har ikke fått feelen på låtene ennå, som kan bety at jeg finner de litt svake i identitets-avdelingen. En sang som har dette på plass er Asleep In The Deep, den har disse kule vokallinjene som er lette å like, lette å kjenne igjen. 

Men et ok album, det er det. Jeg ser for meg at oldschool-fansen vil klage litt, og at fans av det nyere materialet vil kose seg. Men samtidig beveger de seg også en del mot disse progressive låtene, som av og til kan være litt langtekkelige, og hvor vokalen er litt sytete.

Favoritt ble Asleep In The Deep og Halloween.

7/10

Tracklist:

1. Tread Lightly
2. The Motherload
3. High Road
4. Once More ’round The Sun
5. Chimes At Midnight
6. Asleep In The Deep 
7. Feast Your Eyes
8. Aunt Lisa
9. Ember City
10. Halloween
11. Diamond In The Witch House