Selskap: Private

Release: 2014

Mandalsbandet har vært i studioet til den eminente gitaristen Bollie fra nå nedlagte Manitou.

Coveret og bandbilder står Oddleif fra Communic for, da med sitt selskap DigiDesign. Mental Despair har med andre ord løst sine oppgaver lokalt. Det er fryktelig kult. Om det fungerte? Samarbeidet? Joda, coveret var ok, det portretterer noe som går hånd i hånd med bandnavnet. Lyden var muligens litt bolete (ey, Bolliete?), litt for kraftig. Jeg likte godt gitarlyden, og vokalen brummer også bra fra seg, selv om jeg hadde ønsket at Kevin hadde angrepet mikrofonen litt mer og lagt igjen matbiter og spytt over hele studioet :). Det er en bra, kontrollert, men litt stereotyp growling – dog, det er umulig å koble en slik proff bruk av stemmebåndene til en så ung kar.

Trommene husker kanskje noen at jeg trakk fram når jeg anmeldte bandets opptreden på årets Southern Discomfort? Her, på denne innspillingen, låter de litt sterile og digitale. Hvor mye som er trigget eller fikset på vet jeg ikke, men det er hørbart at man har kledd opp trommeproduksjonen litt ekstra. Det er akkurat så balansert at man hører det, men det er ikke et aber. Og litt som med vokalen er det dette lille ekstra sparket i trynet som mangler; det er akkurat som om Martin safer bittelitt i studio kontra scenen, for der levde det mer. 

En moderne, bra produsert gitar som ligger i en thrashgate, en vokal som absolutt bærer bandet bra og en rytmeseksjon som gjør jobben, og som altså har fått denne anabole gnisten – og mange liker dette, det er bare meg som av og til synes det låter litt for mye.

Åpningen på tittelkuttet vitner om at guttene har hørt sin Maiden, men det tar bare sekunder før gitaren riffer deg rett til veggs. Jeg ELSKER slike riff! Det jeg likte godt var at gitaren fikk så mye plass, det til tross for at vokalen krever mye og at trommene og bassen er godt til stede. Riffene er mange ganger det som kommer ut med sterkest identitet på Antother World etter min mening, samlet kan det virke som om bandet leter litt etter et uttrykk, men samtidig er det ganske vanlig i dag å blande så rå vokal med en lettere form for (extrem) metal. 

En habil utgivelse, og med tanke på at dette er debuten til Mandalittene, er det bare å ta av seg hatten, om du bruker det selvsagt. Jeg applauderer produktet, og til tross for at jeg som anmelder av natur vil vektlegge diverse elementer, er dette en ubestridt fet sak. Den viser at de kan, de vil og de fikser dette til ståkarakter. 

Mental Despair@Facebook

Karakteren er ikke voldsomt sterk, men leser du anmeldelsen ser du mine ankepunkter, og som vanlig er det alltid greit å ha litt å gå på. Jeg er også delvis subjektiv i deler av gjennomgangen, hvordan man vektlegger en faktor som produksjonen. Er du i motsatt hjørne som meg i dette området, kan du sikkert lime på et et halvt poeng til.

6,5/10

Tracklist:

1. Another World
2. The Reaper
3. Screams in My Head
4. Unveiling Rage