Bra hardrock fra den gamle skolen.

Chasing Embla@Facebook

«Vi har hatt flere referanser, bl.a. gammel Whitesnake og Black Country Communion, for å nevne et par» var Toves svar på hva de ønsket å legge seg opp mot når de gikk i studio for å spille inn denne skiva. Og det er absolutt noe i det. Det er også et snev av veldig snill aor/hardrock her, men essensen synes jeg er tuftet bra på klassisk hardrock.

Åpningslåten Too Late setter en bra tone, der man får en grei oversikt på hva bandet holder på med. Et fengende men klisjefylt refreng, låten er arrangert helt etter boka, men har en tydelig kvalitet innbrodert. Det er ikke fritt for Flaknefølelse her.

Straight Through My Heart legger seg på en tidlig 80-talls Whitesnake-bluesrock, med smak av Alannah Myles. Halveringen 02:10 var svært kul! Sammenligningen med de to artistene nevnt synes jeg egentlig kler bandet generelt. Og sniker vi inn litt Stage Dolls type Stripped, er vi i mål for min del.

Tove er trygg, og hun fortalte også i intervjuet (som du leser HER) at hun i dag er mer «…bevisst på hva jeg holder på meg, og vet mye mer om hva jeg må gjøre for å bli bedre. For det er så mye å lære.» Og selv om hun la listen idiotisk høyt på Drums Of War-skiva i sin tid, er det en veldig mye mer down to earth og behagelig vokalinne vi har med å gjøre her.

Det skal sies at jeg ikke helt faller for funky greier, og det er litt mye av det på You Got Me Running, hehe. Men låten er ok, den vokser på meg, og man husker jo en del av denne formen for hardrock/blues med rythm/blues-røtter hos nettopp Whitesnake.

Skiva inneholder mange låter, men det er en god porsjon variasjon, og slikt sett er det mye å ta tak i, mye å like, og samlet er det en sterk melodiøs skive.

Fly Angel visste man jo var en ballade før man trykket play, det så jeg av tittelen. Jeg liker slike ballader, der man ikke er for soft, men lar en fin og enkel rytmikk ligge under. Og her skinner Tove! Hun er en kanonbra vokalist i verdensklasse, med en varm og fin tone.

En del klisjeer er det absolutt, gjennom hele skiva er det ingenting som slår meg som nybrottsarbeid. Men det er vel heller ikke meningen. Dog er det et stykke bra arbeid i arrangering, gjennomføring og solide refrenger. Soloer, rytmikk, alt er veldig bra innenfor de rammene bandet har lagt seg.

Slide Of Hands er også helt i Whitesnakegata, nesten litt mye (det gjelder også Shakin’ All Over), her hører jeg litt Jørn Lande, her er Tove råere, litt mørkere. Bra driv.

Prove It To You er noe for lykkelig for meg, men som nevnt er variasjonen bra, og denne tilfører veldig mye i den avdelingen. Og selv om denne, og et par av de andre, ikke helt traff meg umiddelbart, er det ikke dårlige låter. De innehar en voksen profil med tydelige tegn på at folkene i bandet har fartstid. Det er veldig vanskelig å lage slik musikk som låter genuint om man ikke har vært med i gamet lenge.

Even It Up er også en sang som bidrar til variasjonen, denne likte jeg veldig godt! Tyngde, fett tempo, sløye greier, og en liten effekt på Toves stemme her og der.

Avslutningen med No One Will Love You Like I Do traff litt over her, den er litt snill, litt Heart, og med en anelse amerikansk moderne country/western.

Helt klart et bra album, og Tove holdt ord når hun sa skiva var bra. Denne anbefales om du liker hardrock, melodiøs hardrock, aor, det er flere perler på denne, og det er ingen her i Norge som høres slik ut i dag som jeg vet om.

8/10

Tracklist:

1. Too Late
2. Straight Through My Heart
3. You Got Me Running
4. Hide-And-Seek
5. Fly, Angel
6. Man In The Middle
7. Slide Of Hands
8. Prove It To You
9. Shakin’ All Over
10. Even It Up
11. I’ll Make You Love Me
12. No One Will Love You Like I Do