Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Dream Evil + Hollow (Grimstad 22.11.14)
To band med noenlunde lik musikalsk angrepsvinkel, men samtidig veldig forskjellig. Turen til Grimstad var ikke lang for meg, og sammen med et par madamer fra Southern Discomfort og vokalisten i Mental Disaster, bar det til Blue Box for å sjekke ut hva kvelden hadde å by på.
Det ble dessverre ikke hanket inn bilder fra kvelden, men om noen har tilgang til noe er det bare å maile meg på denne adressen.
Det var naturligvis for lite folk, det var helt klart. Om Dream Evil er et band som trekker skal ikke jeg ta debatten på, men svenskene er nok muligens lettere å selge som del av en festival enn på egen hånd. Arrangørene hadde fortjent et bedre oppmøte, uavhengig av hva folk mener om banda, for med støtte og litt gryn i kassa, samt pluss i boka, er jo også noe som kunne ha sikret framtidige konserter. Men det tenkte du ikke på, HÆ!? 🙂
Vokalist Magnus og tvillingbroren Ove på bass ledet an en ok konsert. Men, Hollow er ikke veldig spennende over tid, om du ikke er veldig glad i hardrock som framføres av et heller imageløst band. Det de har gående er scenetekke, man ser at de har spilt en del konserter, og i større sammenhenger. Spesielt hos brødrene er dette synlig. Trommeslager er litt tilbakeholden, jeg savnet litt attakk, selv om det i siste halvdel av konserten ble spilt inn greit med trøkk.
Låtene er egentlig greie, alle sammen. Noen er litt baktunge, noen har greit med fart, men jevnt over er det hørbart at de lager låter basert på en innlært arrangering, kanskje fra sine helter? Det er fengende refrenger i flere av låtene, de framføres ok, men med få folk i salen blir det naturligvis noe vanskelig å skinne maks. Innsatsen til Magnus og Ove er bra, gitarist kan nok jobbe litt med framtoningen, men han er veldig dyktig. Det er litt dumt når låtmaterien egentlig er ok, men at det til en grad ser ut som om det er roadier som skal kjøre linjesjekk for bandet. Image er viktig, og hos Hollow er det kanskje enda viktigere enn hos mange, for musikken trenger litt rammer.
Utover konserten kom det et par-tre perler, det var i hovedsak når tempoet kom litt igang, men det var også refrenger som bar mye i et par øyeblikk. Men litt baktung hardrock, bra arrangert, flinke folk og litt mer angrep fra trommene, det er mine tips. Og innsatsen, den var det altså ikke noe å si på, Ove spesielt, dette var en bassist som visste å legge seg i selen.
Det eneste sporet jeg ikke falt for i sin helhet, selv om det var vakkert og vent, var balladen. Det er en skikkelig livekiller det, å ha en ballade som aldri opparbeider seg noen form for dynamikk. Jeg ventet hele tiden på at trommis skulle hamre litt nedover tammene, og smelle igang med en powerballad-takt, at låten skulle eskalere, men det var aldri antydning til noe som helst bevegelse.
Dream Evil sier du? Ha-ha, det er litt av en gjeng. Jeg vet ikke om jeg skal le eller rocke, men jeg valgte å se forbi alle ablegøyene, de interne stikkene og tekstene, og konsentrere meg om musikken. Og til tider er dette utrolig bra.
Dette er jo flinke karer i utgangspunktet, og spesielt Fredrik Nordström er jo en utrolig aktiv som produsent, og har en imponerende cv. Og med en av de sterkeste metalvokalistene i denne sjangeren i front, er det egentlig bare å kjøre på. For baller har de, store og piggete, men samtidig er det umulig å ikke bli litt flaue på vegne av bandet når man i enkelte øyeblikk stopper opp og hører på tekstene :).
Jeg så bandet sist i 03, i Skien, mye har skjedd, mange skiver har kommet, men essensen er akkurat den samme. Låtvalget var spredt, og foruten et par daffe greier var det meste kult å overvære.
Bandet så ikke ut til å ta det svært alvorlig, noe som kanskje er litt rart med tanke på at folkene som hadde kommet hadde betalt opp mot 300 spenn for inngang. Dog, Dream Evil har jo disse faktorene på plass, så ingen ble vel veldig sjokkert over at bandet ikke var totalt Manowar. Den som ikke var med på tøyset var trommeslager, han jobbet bra og bar konserten knall. Og for all del, og litt til, dette er habile karer, det er bare at det virket som om de ikke helt kjøpte sin egen overbevisning. En hybrid av Manowar og Spinal Tap kanskje?
Det har blitt en del tøffe låter opp gjennom årene, og når de svinger opp med Children Of The Night, Made Of Metal og Chosen Ones, samt Heavy Metal In The Night, er det bare å smile og ta imot. Om jeg bommet på noen låter, er det bare fordi jeg ikke er slavisk fan :).
Takker til arrangørene og dere som møtte opp, og nå krysser vi det vi har for at det blir flere konserter i Grimstad framover. Og husk, møt opp selv om du ikke nødvendigvis liker det som kommer 100%, det handler om å sikre en scene.