Selskap: Private

Release: 12.07.25

Oslobandet imponerer.

Darkroot@Facebook

Første gang jeg hørte dette bandet bet jeg meg fast i at det låt proft og internasjonalt. Musikken er litt utypisk norsk kanskje, litt stadionfeel på noe.

Hardrock, rock, groove, melodi, en salig blanding som fenger. Ikke alle låtene er like sterke, men det som skinner skinner sterkt. Når jeg først hørte bandet, var det thrasha greier. Etterhvert som låtene kom, og jeg fikk hele skiva, skjønner man variasjonen som er Darkroot. De er innom mye, både aggressivitet, groove, stemninger og låter som er mer rock enn metal. De bruker hele paletten for å si det sånn. Men ledende er en Gojira light, ikke så teknisk, for all del, men det er en del av franskmennene her. Gojirafans trenger ikke å sende hatmail når de skjønner at det ikke er mer enn en vag sammenligning :).

Fra de roligere sangene til en låt som eksempelvis Emperor, det er bredde her! Og kvalitet. Skiva er tematisk bygd opp, at det er en reise. Musikalsk vill jeg kanskje ha åpnet med The Melody, som er en hardrocklåt med driv, som minner litt om Audrey Horne og svenskene i Tad Morose. Men som sagt, skiva er bygd opp med musikk og tekst som et konsept.

Du som lytter må kanskje også ha et litt åpent sinn, og lytte litt uten at man slår av fordi det ikke er sånn du liker best :). Sjangerløst, moderne, og ikke.

Produksjonen er velfungerende, den favoriserer en moderne edge, med tunge gitarer og et ok åpent landskap. De to medlemmene fordeler oppgavene seg imellom, og gjør det bra.

En låt som The Game slo meg ikke overende. Den har en lett rockete feel med smak av Faith No More kanskje?

Den avsluttende From Crown To Root har mye Tool i seg, en fet låt dette. Melodiene sitter løst, og drivet og mørket dominerer under. Det er også noe som gjelder på den tunge Purity. De skaper et mørke og nesten en soundtrack-aktig følelse.

The Pantomime er knallfet! Tung, melodisk og forførende. Den har i tillegg noe nesten poppete ved seg, som er spedd inn i massen som rosiner i en bolle. Et sykt fet riff, det som vugger og går i starten og kommer tilbake senere. Fengende. Og kløktig å starte og slutte med den sarte cleanbiten.

Den korte med velsmakende instrumentalen Grey går inn i Kingdom. Og begge disse utgjør en god plass i konseptet. Det roes ned, noe dynamikk kommer inn, og det rolige flyter over i starten av Emperor, som er hard og tøff. En hardtslående sak som nok er blant mine favoritter.

Så holde de det musikalsk litt på den hardere siden, uten å være der Emperor er, i et par spor, før avslutningen kommer. Førnevnte From Crown To Root er knall! Semihard, og en låt jeg nesten hører er laget eller lagt bevisst for å avslutte det hele. Her er det mye tøff rytmikk, jeg likte de kantslagene, flott vokal. Spesielt effektfullt var det hylet fra 03:27 og ut. Det som fader. Her er det et flott klimaks som indikerer at det hele går mot slutten.

Rett og slett et bra album. Litt sjangerløst, ikke black eller death, ikke mye extremmetal, men om man ikke bare må ha det er Darkroots nye skive absolutt noe man kan låne et øre til.

7,5/10

Tracklist:

1. The Curse Of Life Eternal
2. Death And Life
3. The Melody
4. A Friend Of Treachery
5. Pantomime
6. Purity
7. Grief Kingdom
8. Emperor
9. To This Day
10. The Game
11. From Crown To Root

Om du vil lese storyen, litt om konseptet og musikken:

«In Norse mythology, there are tales of Yggdrasil the world tree, a symbol of all life. Deep within its sprawling roots dwells an ancient dragon, feasting upon its life force.

Much like Yggdrasil, each person carries unseen burdens, traumas, and shadows within the depths of their mind. As we cannot always detect the decay within a tree from its surface, so too are the inner struggles of a person often hidden within the roots of their subconscious.

Darkroot is a metaphor for this deepest level of the subconscious. It is where our fears, traumas, and battles lie in waiting, manifesting in ways that speak directly to us. Bringing these voices to life are
Christian Reinsborg (vocals, guitars, and bass) and Eivind Skogheim (drums).

Darkroot is both a journey and a mirror for the transformative experience of psychotherapy, inviting listeners to confront what plagues us within. While our lyrics aim to illuminate mental health struggles, our music is crafted to engage and captivate. Join us as we embrace our dark roots and seek light within.

Darkroot’s debut album, Death and Life, is a concept piece that captures the journey of a young man struggling to escape the torment of an eternal, stagnant existence. In a bid to save his withering tree of life, he descends into his subconscious and travels to Darkroot. Guided by insight and hope, he confronts the shadows of his inner world, driven by the courage to face his deepest struggles.

Through the darkness, he encounters manifestations of his traumas, personality, and history. Each of these figures claims a song, revealing themselves not only to him but to you, the listener.

These figures take voice through a blend of harsh and hauntingly mellow tones, representing facets of the psyche like arrogance, self-deception, addiction, suffering, hate, trauma, and the album’s central antagonist: self-resentment.

Death and Life delivers a powerful mix of hard rock and heavy metal, weaving strong melodies and impactful riffs that push beyond genres. Though intense, the music offers moments of vulnerability, guiding listeners through a soundscape as varied as the emotions it explores. While the album tells an overarching narrative, its lyrics are crafted with evocative metaphors, allowing each listener to interpret and connect with the music on a personal level.

Death and Life is the product of a ten-year journey, born from an intense process of self-reflection and personal transformation. We hope our music resonates with you and invites you to explore the shadows and light within your own story.»