Selskap: Black Lodge

Release: 10.10.14

Speed metal fra Sverige, med kvinnelig frontfigur, det er pinadø ikke hverdagskost.

Men samtidig har det gått litt trend i nabolandet på at unge band stiller med retro-greier, og Tyranex synes jeg passer godt inn i den forklaringen. Jeg anklager ingen for å hoppe på trender, men det er uansett et band som for meg framstår som litt krampaktig oldschool.

Vokalen til Linnea er ikke bra. Tøff? Jupp. Men der stopper det. Det høres ut som den ukjente ungen til Udo og Sabina fra Holy Moses. En innbitt og snerrete type vokal gjør seg her, men jeg personlig finner det ikke veldig fornøyelig.

Musikken er ikke så verst. Det er absolutt mye speedmetal her, men også en del som ikke ligger i det kjappeste terrenget. Om man stripper bort vokalen dog, er låtene relativt enkle og rett fram. 

Tyranex@Facebook

Favoritten ble Chasing Death, hvor det grooves virkelig bra. Også de låtene som minner om tidlige Kreator (Victims for ex) er jeg fornøyd med. Men en hel skive av dette er nok dosen, om du ikke har gravd deg ned i denne formen for metal. Jeg var der for mange år siden, nå blir det bare litt for stresset. Jeg overlater dette til den yngre generasjonen ;).

Sekseren er svak til informasjon.

6/10

Tracklist: 

1. Bloodlust and war
2. Unable to tame
3. Chasing death
4. Witches gathering
5. Take the torch
6. Invasion of evil
7. Victims
8. Into darkness