Selskap: Overhead Productions

Release: 14.11.25

Tungt og vakkert, melodisk og malende.

Monograf@Facebook

Dette var et flott band, utgivelsen er sart og tung på en gang, med hint av folketoner og doom, med hint av mange drypp fra forskjellige stiler. Og litt prog kanskje? Ørlite av dette minner om Landberk. Sammen utgjør elementene Occultation, som Monograf bør være stolte av.

Dette er noe mange kommer til å gå glipp av, enten fordi det ikke er moderne, hektisk, overprodusert eller nevnes i de rette kanalene, hypet, eller at man bare ikke setter seg ned og prøver, smaker, finner ut av. Jeg har kanskje i overkant kraftig evne til å gjøre det, og faller gjerne av om et band er typisk overprodusert, samlebånd eller lignende, det kommer litt an på hva du vil ha ut av en musikkopplevelse. Monograf tilbyr sjelero, de tilbyr en dybde man kan dykke ned i som hovedfokus, at musikken ikke trenger andre forstyrrelser og multitasking, dette er noe man kan høre på på lik linje som å lese en bok og se en film.

For meg ble dette en opplevelse, ikke låter, men en helhet.

De flott produserte trommene, labbebassingen som ligger SÅ kult i lydbildet, den insane kule fela, paletten som er miksen og spekteret, der farger og lyder er som et skogkledd kaleidoskop. Store ord, men treffer dette deg, vil jeg garantere at du får et nytt band å følge.

Et av favorittpartiene er når fela drar på i siste halvdel av Cripplegate, den oppbyggingen der er gull. Også Ashes, en rolig og nedstrippet låt, løftet det hele siden den tilfører variasjon og sarthet. Og også oppbyggingen på Carrion Seller, fra ca 06 og utover, det bygger så fett! På tittelkuttet har de fragmenter av de svevende banda, litt Godspeed, Manes på Vilosophe, og Isis kanskje? Ikke direkte likt, men jeg føler litt av den samme stemningen.

Skiva under ett var jevnt over veldig god. Det var høydepunkter og noe som ikke klatret like høyt opp, men dette fortjener en åtter.

8/10

Tracklist:

1. The Prophet
2. Cripplegate
3. Ashes
4. Carrion Seller
5. Occultation