Selskap: G.A.R.N. Productions

Poetica har drama og goth i metallen sin. 

Det veksles mellom kvinnevokal, som Stine Marie gjør bra, og en growl som er lagt av Chris Aanestad (Chris er visstnok ute av bandet, om de har annonsert ny vokalist vet jeg ikke, sjekk Facebooklink under). Jeg hører litt av denne tristessen tidlige Third And The Mortal hadde, uten at Poetica egentlig ligner veldig mye, eller klarer å tangere trønderne, og jeg hører noe teatralsk i musikken. 

Jeg er ikke helt sikker på om jeg synes alle låtene gjorde seg, men der alt fungerte var det derimot svært kult. Da tenker jeg på hvordan det hele ble bygget opp, hvordan klimaks og flyt var, og hvordan det fungerte i forhold til at dette er et konseptalbum. På flere av kuttene klarer Poetica på en grei måte å skape en dialog, en fortellende vri. 

Produksjonen er ok, men ikke mer. Selv ble jeg ikke helt venner med noe av trommelyden, den framstår som litt tynn av og til, det låter av og til som en trommemaskin. De programmer en del også, det kan gå alle veier, men slik det flettes inn her å Somnus Tormentum, er det tidvis fungerende. Det er ikke veldig intrikate saker, men som små innstikk er det helt klart med på å heve opplevelsen i enkelte av låtene. Det var ikke helt lett å finne foten på introen, Troubled Dreams pt. 1, den er også i overkant lang siden det heller ikke skjer veldig mye. 

Du kan lytte på hele skiva her.

Jeg synes Poetica har laget et bra album i sjangeren de befinner seg i. De leker seg med programmering, de kjører på med mørk, gotisk og litt pompøs hardrock/metal, og kommer godt ut av det hele. Enkelte overganger og måter de veksler mellom hardt og rolig, snubler litt, men dette faller på plass etterhvert som skiva får litt tid på seg. Et eksempel er denne synthlyden, denne enkle tonebruken i Black Sun, den framstår som litt famlende og litt malplassert. Eller, ikke malpassert, men det høres bittelitt off ut, men kanskje det skal være sånn. Jeg har gått i den fella før :).

Coveret er veldig fint, dystert og med en vakker madam, det slår aldri feil :) 

Poetica gjorde et godkjent førsteinntrykk her i gården, og rendyrker de dette Third And The Mortal-ske, flesker opp lyden litt, og legger mer vekt på kvinnevokal, er det store sjanser for at ihvertfall jeg gleder meg til neste skive. Sorry for sen anmeldelse folkens. Og jeg har lest et par gode anmeldelser på nett av denne skiva, derfor oppfordrer jeg dere som vanlig til å søke litt rundt om dere er sugene på å balansere, og spesielt om dere liker band i denne stilen. Karakteren min er ikke veldig sterk, men sekseren var naturlig etter min mening.

6/10

Tracklist:

1. Troubled Dreams Part 1
2. Machinae City
3. Dreamland
4. Black Sun
5. Dragons Are Here
6. Psych Ward
7. Whispers In The Dark
8. Troubled Dreams Part 2
9. Relapse
10. Rest In Peace
11. Troubled Dreams Part 3

Poetica@www

Poetica@Facebook