Selskap: Svart Records

Release: 03.09.2014

(Arni hadde jeg glemt skulle være med og anmelde denne, derfor trekker jeg den opp og legger hans betraktninger under Steinar – Yj)

I denne norsk- amerikanske konstellasjonen finner vi Anette Uvaas Gulbrandsen, som bør være et navn noen drar kjensel på, samt Chad Davis, fra blant annet Hour Of 13, og Joey Downs. Trioen har forent krefter for å meisle ut klassisk doom. 

De tre låtene på EP-en, som alle er 6-7 minutter lange, viser utvilsomt et godt potensial. Eller nei, ikke potensial, de viser et band som vet hva de vil og makter å få det til også. Dette er verken nytenkende eller spesielt spennende, men det er nå engang låtene som er viktigst, og der scorer The Sabbathian til langt over enn en simpel godkjent.

The Sabbathian@Facebook

Gulbrandsens vokal er noe av det første man merker seg av den enkle grunn at kvinnelig vokal i denne formen for metal ikke er det mest vanlige. Den tilfører derfor litt egenart og gjør det hele litt friskere. I tillegg synger dama med sjel og innlevelse, og hun er helt klart en styrke for trioen. 

Når jeg sier doom, mener jeg klassisk doom og ikke de mer ekstreme formene med snev av black eller death, og heller ikke funeral-versjonen. Dette er mer i gata til Candlemass. Riffene står i sentrum og så lenge man kommer opp med såpass fete ting som riffet innledningsvis i Ancient`s Curse, er musikken kjempetrivelig. Ikke skader det at man dessuten vet å lage melodiøse gitarsoloer som faktisk utgjør en forskjell og ikke bare er laget for å fylle et tomrom i låta heller. Påfølgende Ritual Rites fenger ikke fullt så godt, mens sistelåta er et hakk opp igjen, blant annet takket være soloen og et knalltøft, mer up-tempo parti mot slutten.

The Sabbathian framstår som et drevent og stilsikkert band som garantert vil by på kule ting framover dersom prosjektet holdes i live. 

8/10

Steinar Selstø

***

Det er alltid litt spennende med nye doom band, og denne gang var det tre sanger av The Sabbathian som dukket opp. Ikke fulgte det med infoskriv, så man kan trygt si det var utrødd mark for meg det som skulle fylle høytalerene mine når første høring ble iverksatt. 

Ancient`s Curse begynner med et skikkelig episk doomriff type hva vi hørte tidlig nittital av f.eks My Dying Bride, og hadde fiolinen dukket opp, hadde jeg kanskje trodd det var nettopp MDB i spilleren. Sangens hovedriff kommer ikke lenge etter, og man får i grunn en sterk pekepinn på hva The Sabbathian driver med; riffbasert doom av den eldre skolen.

Vokalen legger seg på toppen som et svaiende slør i en mørk vinterkledd skog, men det har kanskje hektet seg litt fast i en gren? 

Totalstemningen er litt der, vinterkledd, kald, skumring….det er myyye atmosfære. Anette synger rent og kraftfullt, med identitet, og det er melodilinjer, men den blir litt ensformig hvis man ser de tre sangene under et. Ville en fullengder blitt litt langdryg?

Hvis man ikke hører godt etter kan det være litt vanskelig å skille sangene gjennom de første høringene, men det gjør kanskje ikke noe, for hvis man vil høre The Sabbatians doom, er det jo nettopp den stilen og det groovet man vil høre, for så egenart har de fått til med soundet og stemmen til Anette. Det dukker opp noen soloer her og der, som brekker det litt opp, det er bra, og soloen i andre låten, Ritual Rites, den er en skikkelig Tony Iommi-solo, kult. Litt av riffingen kan også minne litt om Black Sabbaths måte å sette sammen riff på, og ikke minst siste del av siste låt, Nightshade Eternal, der kan man lett dra en parallell til uptempo temaet i War Pigs. Hele Nightshade Eternal er litt mer uptempo enn de to første, noe jeg fant forfriskende. 

Spennende nytt bekjentskap som jeg skal følge videre, og liker du nevnte band, eldre tradisjonell doom, 70`s tungrock, riffing som kan flørte litt med stoner, og greier å høre for deg det hele blandet med litt Ava Inferi, da er det verdt å gi litt øre!

Arni Sørlie

Tracklist:

1. Ancient’s Curse 
2. Ritual Rites 
3. Nightshade Eternal