Selskap: Private

Release: 19.06.26

Klassisk metal av høy kvalitet.

Ghost Avenue@www

Man får ikke en tøddel mer enn hva man forventer, bandet beveger seg lite, men leverer knallbra med det de har i verktøykassen. Jeg tror heller ikke Ghost Avenue er på et korstog for innovasjon.

Produksjonen de har fått i samarbeid med Øyvind i Lionheart Studio er bra. Ikke oldschool, men heller ikke moderne, rett og slett bare et lydbilde som kler låtene. De heller nok mer mot å høres ut som et metalband i 2026 enn noe annet, men det har vel, i likhet med musikken, aldri vært et jag for bandet, det å gjenskape det som var. Litt av trommene kunne med fordel fått et lite slør av gammal metal dog, men igjen, det er en bra produsert skive som speiler bandet godt.

Når man har 40 minutter med metal som egentlig ikke beveger seg mye, er man avhengig av faktorer som driv, gode riff og vokalmelodier som trekker lytteren inn. Noen av låtene har ikke helt der for meg, men det som svinger, som Killer over her, burde være en god grunn til å lure på hvorfor de ikke har en kontrakt. Når man ser på hvor mye som slippes der ute, da er det merkverdig at Ghost Avenue ikke har nappet. Om bandet har kastet ut snøret langt nok selvsagt.

Freedom Fighter skilte seg også ut, jeg liker godt måten de riffer på i starten der, når det fylles på. Litt Jake E Lee-riffing. Refrenget er totalt klisje, kanskje litt enkel løsning, men når låtene (Killer er kortere) er type rundt fire minutter, er det heller ikke episke epos vi snakker om. Og de har variasjon, for selv om de har tydelige rammer de er fanget innenfor, strekker de seg faktisk greit. På Coast To Coast låter de ordentlig 80-talls, med Priest-riff i bånn og en melodisk hardrock/metal som hovedingrediens.

Jeg vil like Seas Of Thunder litt mer enn jeg gjør, den er tung og svær, men her synes jeg vokalen ikke helt traff. Den er litt bakpå og bærer ikke så bra som jeg tror låten trenger. Men mye av det instrumentale her lover bra om de går i en tyngre retning :).

På Highwayman drar de på, og det er kanskje her de kommer best til sin rett, på disse pådrivlåtene. Her ligger også vokalen til Kim veldig kledelig.

Wild And Free hadde en flott balanse mellom metalriffing og et kommersielt lag, denne vokste på meg.

Et jevnt album, men med enkelte svinger. Det er for meg et album som er litt repeterende over tid, og i min bok har de så langt gitt ut sterkere låter. Men samtidig, når de kommer tilbake og leverer et album som dette, viser de styrken i å ikke la seg påvirke av trender, det er akkurat som om det var i går de slapp forrige skive. Og det er alltid høy kvalitet på håndverket til Ghost Avenue, uavhengig av hva man måtte mene om musikken, litt streit metal med fete soloer har aldri skadet noen.

7/10

Tracklist:

1. Killer
2. Highwayman
3. Full Throttle
4. Wild and Free
5. Freedom Fighter
6. Coast to Coast
7. Seas of Thunder
8. Ride the Night