Aonia «Sunchaser»

Selskap: Private

Release: 25.07.14

Aonia har lagt seg tett opp til et visst finsk band, for symfonisk metal og litt pompøsitet koblet til operatisk kvinnevokal er nesten synonymt med Nightwish.

Om de har et nedslagsfelt i disse dager er jeg usikker på, men det er nok mange der ute som fortsatt liker slik metal, og som setter pris på litt kvinnevokal som toppings på streit men litt detaljert metal.

Aonia@Facebook

Jeg synes Aonia gjør det bra jeg, men hvorvidt det er så mye mer å hente enn i øyeblikket er jeg ikke helt ferdig med å utrede.
De har en grei produksjon, lyden har en viss sjarm, en ørliten dasj av egenprod, men det er ganske høy kvalitet til å være en privat release.
Vokalen til madamen som fronter bandet er spe og tynn, men den er klokkeklar og veldig bra. Det er vel heller ikke veldig lett å få slikt til å trøkke, så jeg bure kanskje ikke vektlagt dette større.

En kurant utgivelse som, jeg pleier å si, hvor hovedproblemet kanskje er muligheten til å vokse seg store. Det er jo allerede noen aktører på banen i denne sjangeren, men det er helt sikkert plass til flere, og det er sikkert mange der ute som faller for denne typen musikk.

Ikke veldig spennende, ikke spennende i denne sjangeren en gang, men det er altså en greit gjennomført utgivelse.

6/10 (svak)

Tracklist:

1. Sunchaser
2. Echoes
3. Warriors Path
4. Reflections
5. Nightmare