Selskap: «Private/POLYMATH PR

Release: 09.10.26

Hardtslående og moderne.

AWAP@www

Ep-en teller tre låter, og de er alle aggressive, med hardcore som fundament, men med mye metal. Nok metal til at jeg kaller de mer metal enn hardcore. Og thrash. For de er thrasha så det holder her og der. Notert for fans av Municipal Waste, Power Trip, og The Haunted.

Bandet la med en forklaring på navnet:

Produksjonen er bra, det trøkker flott og det låter hardt og kontant. Trommene låter litt polerte til tider, men stort sett synes jeg det låter som en kar som hamrer løs. Spesielt basstrommene i doble løp blir litt kliniske.

Budskapet er politisk: «With a political persuasion to the band’s outlook and lyrics, AWAP is a metaphor not just for anti-war sentiment but also muses on the collective experience of all that stand at ‘ground zero’ in relation to social injustice and discrimination.»

Yeah!

Det smaker litt av thrashbanda på sent 90-tall, tidlig 90-tall, kanskje litt Sacred Reich, litt Biohazard, litt Prong, og med en ølliten punka attityde under det hele.

For meg ble det en grei dose, for slik musikk kan fort bli ensformig om man fyller opp en cd med 12 låter. Her får man en trøkk så det holder, og så er det slutt. Perfekt.

Tittelkuttet åpner med en dasketakt, rett på og uptempo, før de halverer og legger seg på en thrasha hardcorestyle. Og så halverer de igjen, veldig effektfullt. Og så rett på uptempo igjen. Slik arrangering er ihvertfall perfekt for livespilling.

Cargo er på doble pedaler og øseriff. Her kommer vokalen inn litt uventet, og er litt daff i starten, men det løftes opp etter et par setninger. Helt ærlig synes jeg ikke låten ble så spennende før de doble pedalene ga seg litt, litt over minuttet ut i låten. De kommer tilbake, men akkurat der i starten ble det ikke helt treff.

Favoritten ble nok Panikos, som var en røff thrasher og den hardeste på ep-en.

En kurant utgivelse dette, og som ikke står tilbake for lignende større band.

7/10

Tracklist:

1. Clown Carousel
2. Corg
3. Panikos