Selskap: Private

Denne skiva kom i fullversjon, digipack, men uten promoskriv eller veldig mye info generelt. Hvem som spiller og hvor den ble spilt inn er notert, og med det kan vi fastslå at dette er et trøndersk band. Jeg jobber som vanlig offline når jeg anmelder, men jeg ble såpass interessert i innholdet på disken at jeg nok vil prøve meg på litt research i ettertid.

Vokalformen er growl, bra growl. Musikken er extrem men ikke veldig vanskelig å anbefale til de av dere som sliter om dødsmetal som sjanger blir nevnt. Dette har klare tekniske styrker, riffene er fulle av finesser og variasjon, og i og for seg er det vokalformen som sikrer de dødsstempelet.

Gitararbeidet er stemningsfullt, rytmikken veldig bra og variert, og bruken av kassegitar og feel-partier løfter utgivelsen. Malen de bruker er ofte skodd på en vekslende bruk av råskap, rolige innslag og teknisk thrash. Samlet framstår de som flinke til å arrangere/tenke oppbygging, og det er hele tiden spennende små innstikk som gjør lytteprosessen fet. Soloer er også av positiv karakter, sjekk bare Feather Flesh Appearance.

Hvorfor de valgte å ta med The Birth of A Neuron, en merkelig lavmælt låt, vet jeg ikke, kanskje har den en eller annen mening? Ikke vet jeg, men når de følger opp med den nesten ti minutter lange All Deception, da er de tilgitt, for denne ruler! Jeg var litt inne på tanken i å kalle Ingenium for progressiv extremmetal, men fant ikke grunnlag i større grad før denne sangen ankom. Det lukter litt Opeth, men siden de har en litt annen angrepsvinkel på noe av musikken, er det ikke ripp, heller et band som kan anbefales til fans av svenskene.

Produksjonen er bra, men den har litt å gå på. Spesielt på de røffe delene høres det litt demo ut, men jevnt over er det ingenting å trekke fram som negativt. Faktisk høres bandet kult ut med et snev av undergrunnsfeel.

Etter en vakker liten instrumental sak, avslutter bandet med Grinding The Trees. Dette er nok den låten som falt minst i smak, men den er ikke dårlig av den grunn. Dette er kanskje den låten som har minst variert arrangering, og sett bort fra den akustiske sluttpartiet, er det en aggressiv og jevn sak.

Jeg ble positivt overrasket over innholdet å denne skiva, og er du keen på å sjekke ut hva som rører seg i den norske undergrunnen, og vil ha et band som blander growl og progressiv extremmetal, er Ingenium helt klart et tips. Selv falt jeg litt av etter å ha spilt skiva en del, men jeg står for anmeldelsen.

Vi hadde en tråd på forumet (edit: det er jo borte nå 🙂 Yj) hvor det ble påpekt at mange norske skiver får høye karakterer, men vit at jeg aldri setter poeng ut fra dette aspektet, ikke bevisst ihvertfall. Etter tråden ble jeg om ikke annet veldig bevisst på å gå et par ekstra runder før jeg falt ned på en karakter. Det er en bra utgivelse, ikke en femmer eller sekser, ei heller en åtter. Jeg lekte litt med tanken på en svak syver, men tror jeg kommer greit unna med å gi bandet en kanonsterk 

6,5/10

Tracklist:

1. I Seek Nothing, Yet I lie
2. Seeing it All
3. Feather Flesh Appearance
4. Birth of a Neuron
5. All Deception
6. Reed
7. Grinding the Trees

Ingenium@Facebook