Selskap: Roadrunner/WARNER

Release: 17.09.14

Som sånn passe fan av Guns’n Roses, er det med litt nøkternhet jeg kaster meg over Slash’ siste album. 

Antenner skiva verden? Eller er det bare gnister og luremus? Vel, det kommer an på hva du liker, men det er en energisk og proff utgivelse. Det er uten tvil et band som vet hva de gjør, låtene er smidd basert på stilsikkerhet og kvalitetssjekket mal. Det er ikke nok for meg, men i sitt hjørne er dette ganske bra.

Vokalen sitter som gull, den har en hardrocksnert som virkelig groover, og fyren har i tillegg et melodisk snitt hele veien. Bandet ellers leverer, det er ingen feil, men heller ingen sjokkerende innslag. Her er alt etter boka, men sykt bra etter boka. 

Slash@Facebook

Og jeg hadde aldri gjettet at dette var Slash om jeg ikke hadde visst det, om det er positivt eller ei vet jeg ikke, men selv om han spiller dritbra, er det ikke så mye som minner om pistolrosene her. Noe er det, absolutt, men det er såpass mange band som har kopiert Guns’n at det ikke er åpenbart. 

Vel, en bra opplevelse, melodier, hardrock, energi og en feit proff skiva, det er hva du får. Du blir ikke skuffet, det lover jeg deg. Valuta for pengene får du også, sporene jeg fikk kom opp i sytten, og spilletiden var på nesten 80 minutter.

7/10

Tracklist:

1. World On Fire
2. Shadow Life
3. Automatic Overdrive
4. Wicked Stone
5. 30 Years To Life
6. Bent To Fly
7. Stone Blind
8. Too Far Gone
9. Beneath The Savage Sun 
10. Withered Delilah
11. Battleground
12. Dirty Girl
13. Iris Of The Storm
14. Avalon
15. The Dissident
16. Safari Inn
17. The Unholy