Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Horizon Ablaze «Dødsverk»
Selskap: Code666/Aural Music
Release: 24.02.2014
Yngve lurte på om Horizon Ablaze kunne være noe for meg, jeg sjekka i full fart ut et par låter på <a href=»http://auralmusic.bandcamp.com/album/dodsverk» target=»_blank»>Bandcampen</a> til plateselskapet og kicket ganske kjapt på greia deres.
Skiva varer i en drøy halvtime, og det er egentlig spinnvilt hvor mye forskjellig de har klart å presse inn på de 32 minuttene. Noe av det første jeg beit meg merke i var de norske tekstene og at de tidvis har umiskjennelig sørlandsklang. Tøft! Jeg kan på stående fot ikke komme på andre artister som opererer i noenlunde samme musikalske farvann og som synger på norsk. Det håper jeg de fortsetter med.
Ellers er Dødsverk som sagt et veritabelt overflødighetshorn av kreativitet og de brenner av enorme mengder riff, rytmer, melodier, små mellomspill og tekniske innstikk. Jeg har gjort litt notater på hver enkelt låt mens jeg har hatt på meg analyseørene og variasjon er et adjektiv som går igjen som en rød tråd på alle låtene. Både fra spor til spor, men også innad i hver enkelt komposisjon. En skikkelig møljefest fra helvete altså, men de klarer likevel det kunststykket å sy det sammen til ei pakke, samtidig som hver låt har en sterk egenidentitet.
Noen av valgene de tar underveis gjør at jeg faller av, for eksempel i det groove metal-inspirerte refrenget i Fordømt. Det er jo seff smak og behag, men det er tre-fire låter som inneholder riff og partier som jeg rynker litt på nesen av, særlig når de byggesteinene som omgir disse skårene er grymt fete. Låta jeg nevner rett over her gestalter på samme tid et sjukt morbid, atmosfærisk og suggerende black metal-parti som kommer helt på slutten av låta og før den forløsningen kommer, så bygger, vrir og vender de på byggesteinene sine som på en perfekt måte øker spenningen frem mot partiet og det lyriske innholdet: «Jeg ble forsømt…». Litt nedtur at de er såpass gniene med partiet, for det hadde helt klart tålt en repetisjon eller to til. Jeg vil også trekke frem Håpløs og Dømt Til Frihet som to helt vilt bra låter og som viser frem Horizon Ablaze i et nøtteskall.
Sjangermessig er det også temmelig variert, men de holder seg stort sett i det brutale og mørke hjørnet. Jeg har notert meg influenser av tech Thrash, death metal, black metal, jazz, groove metal, og avantgarde. Og sammensmeltninger og avarter av dem igjen. De har lite som i mine ører er rendyrket det ene eller andre, men fremstår som et alvorlig barsk og rasende extreme metal-band.
Jeg kicka som sagt ganske umiddelbart på greia deres, men det er jo et lite men her, selvfølgelig. Og det kommer garantert at jeg har hørt skiva kunstig mange ganger siden jeg fikk den. Låtene satt seg som sagt ganske kjapt, men noe særlig voksepotensial har det ikke vært snakk om. Selv om materialet tidvis er komplekst med infløkte låtstrukturer syns jeg det gikk temmelig greit å avkode materialet og det har ikke klart å bore seg lenger inn i ryggmargen etter det. Når det er sagt er endelig karakter som du ser rett under her er par-tre syvmilssteg unna krisetilstander.
7/10
Tracklist:
- Nekrosis
- Leviatan
- Fordømt
- Håpløs
- Dømt Til Frihet
- Skjærsild
- Der Untergang
- Svarte Flammers Aske
- Avskjed