Traverne i Manifest kom for en tid tilbake ut med nytt album, og det står stor respekt for å holde fast i fanen, bære den høyt og slå den så hardt i huet på folk. I anmeldelsen av skiva skrev jeg blant annet at den»…er et kraftig spark og et album de kan være stolte av. Og ikke minst står det stor respekt av å holde det gående etter så mange år, og levere noe slikt.» Motgang vokser man på, talent har de, musikalske kraftslag deler de ut i hytt og pine, derfor er det bare å taue inn gjengen. Trommeslager ultimate, Alessandro, og gitarmonster Ole Larmerud er med meg i ringen.

Pinadø, det tok tid å få krangla hit en kopi, men jeg har jo dette mantraet at deadlines og releasedatoer kan drite og dra uansett. Musikken er det musikken er, en bra skive er en bra skive uansett om den kom den gang eller nå. Hva har skjedd folkens? Det er faktisk en god stund siden dere var innom Heavymetal.no 🙂

Ole: «Når dette albumet ble gitt ut i februar, var det godt over to år siden bandet hadde vært aktive utenfor øvingslokalet. For at vi skulle få laget et nytt album var det nødvendig at vi kun fokuserte på dette og alt annet som gjaldt bandet fikk bare vente. Det var viktig for oss som band at vi utviklet oss kreativt på en måte som fortsatt gjorde det interessant å holde det gående sammen. Dette var en prosess som skulle vise seg å bli krevende på mange måter, også i form av tid.»

Vici Solum er selskapet dere henger på for tiden, hvordan fungerer det? Skjer det nok? Jeg vet at Manifest tidligere har jobbet hardt og ikke fått voldsomt med uttelling, er det en annen feel nå?

Alessandro: «Nå er det jo ganske lenge siden plata kom ut, så man har fått hele releasen litt på avstand, og fått evaluert det hele litt. Jeg er personlig veldig fornøyd med den jobben Tomas og Vicisolum gjorde med promoteringen. Han har et stort nettverk som dekker både europeiske, amerikanske og asiatiske områder. Det virket som bandet har en høy prioritering på selskapet og det er jo gøy. 

Det stemmer bra at Manifest tidligere har jobbet hardt og ikke fått så voldsomt med uttelling. Scenarioet er vel litt annerledes nå enn det var i starten også. Vi har blitt voksne karer hele gjengen, og prioriteringene til bandmedlemmene har endret seg noe. Familie og hjem er viktige faktorer som naturligvis gått litt ut over bandaktiviteten. En annen faktor er jo det at Ole bor på Østlandet og resten bor i Sør-Trøndelag, så det sier seg selv at vi ikke får øvd så mye som vi pleide

Når det er sagt har vi allikevel jobbet meget målrettet mot å få til et best mulig produkt når vi først har fått til å møtes, og sluttresultatet er vi veldig fornøyde med. Det det kanskje har skortet litt på i det siste er konserter, og dette er jo det viktigste et band gjør i disse dager for å markere seg. Dermed er det jo naturlig at vi ikke får de største overskriftene, samtidig har vi drevet med dette så lenge at navnet Manifest har markert seg i det norske metalmiljøet, om ikke alle har hørt musikken er jeg ganske sikker på at veldig mange har vært borti navnet.»

Denne skiva har vært ute en tid, er googlingen på anmeldelser og feedback så langt noe som gjør dere happy? 

Alessandro: «Det spørs jo om anmeldelsen er god eller dårlig det. he-he. Denne platen er uten tvil det beste vi har gjort, og det er ikke noe jeg sier siden det er siste skive. Den er variert og eksperimentell på en helt annen måte enn de tidligere skivene. Soundet har endelig blitt til det vi hele tiden har etterstrebet; organisk og levende. Skiva ble stort sett spilt inn live i studio, og Gebhardt var aktivt med i prosessen helt fra låtskrivningsplanet. Han har pushet bandet i retninger vi ikke ville kommet på egen hånd. Dette har bidratt til noe nytt og friskt i Manifes-sammenheng.

Les anmeldelsen av skiva HER.

Dette har preget anmeldelsene vi har fått. Mesteparten har vært veldig bra, så har det også vært noen mindre bra. De sistnevnte har veldig ofte vært preget av at anmelderen ikke har satt pris på variasjonen i materialet, men kanskje har vært ute etter en litt mer strømlinjeformet metalplate. Mange av de beste anmeldelsene påpeker akkurat det samme, men på en positiv måte. Platen har stor variasjon, og er innom thrash, grind, doom, hardcore, pønk, prog, avant garde osv. Noen synes slikt er spennende – noen synes det blir for mye. Poenget mitt er at denne skiven laget vi først og fremst for oss selv. Om andre liker det er det en bonus, derfor fokuserer jeg ikke så mye på anmeldere som ikke har forstått hva vi driver med.»

Og dere har jo levd og jobbet med låtene lenge, som er vanlig for et band, når folk får skiva i hånda er det jo mange band som nesten har fått låtene litt opp i halsen :). Hvordan er opplevelsen nå i dag? Er det like givende og fett å lytte og spille disse nye sporene?

Alessandro: «Nå har vi virkelig levd med skiva en god stund og fått den på avstand. Det er ti måneder siden plata kom ut, og hele 15 måneder siden plata ble spilt inn. Jeg dro frem plata nylig med tanke på spørsmålet ditt, og jeg må si at jeg synes den oppleves som usedvanlig frisk fremdeles. Dette tror jeg skyldes den store variasjonen i materialet. For meg er det de låtene som er mest eksperimentelle i Manifest-sammenheng som holder seg best.»

Det som slo meg med en gang, var hvor organisk trommelyden var. Var dette en bevisst greie? Eller falt det litt på plass av seg selv? (noe jeg betviler ).

Alessandro: «Vi var bevisste på å få til en så organisk produksjon som mulig, både på trommer og resten av bandet. Kombinasjonen av Gebardts måte å mikke opp/plassering av mikker, hans tilnærming til et litt skitnere sound enn det vi har vært vant til, det at vi spilte inn det meste live i studio, og Knut Prytz sin fabelaktige miks/mastring, er alle bidragsytere til soundet. Jeg tror også at det at trommene har fått såpass stor plass i lydbildet og balansen også har mye å si for at de låter såpass organiske som det gjør.

Så er det viktig å påpeke at jeg ikke har brukt (og aldri har brukt) noen form for triggere på trommene, men istedenfor etterstrebet den feteste akustiske lyden. Da er det viktig med nye skinn, at trommene er stemt på en måte som får de til å låte åpent og gi maksimalt med lyd, pluss det å være bevisst på hvordan man slår på de. Jeg brukte feks. ingen demping på noen av de, inkludert basstrommene. En må jobbe litt hardere, spesielt på de kjappe partiene, og belønningen høres i produksjonen.»

Musikalsk er det endringer å spore, i tillegg til den vanlige Manifest-thrashen er det laget plass til litt eksperimentering. Hvordan var prosessen i å sette sammen og lage disse sangene? Var det å unngå å gjenta seg selv et mål? Var det kanskje en plan å prøve å bende litt på rammene?

Alessandro: «Jeg tror at det var et bevisst ønske om å dra inn nye musikalske influenser i musikken enn typisk metal, og det å bruke dynamikk på en mye mer aktiv måte. Jeg og Stian har jo spilt sammen i Hoist i en årrekke, og dette er et band som har en helt annen musikalsk tilnærming enn det Manifest har. Dette har bidratt til at kanskje spesielt vi to har pushet bandets grenser til hva vi har gjort på denne plata.

Når det er sagt har Manifest alltid dratt inn og integrert andre elementer i metallen sin. På denne platen har vi virkelig omfavnet det, og Gebhardt har også dyttet oss i en mer eksperimentell retning. Dette er en retning vi ønsker å utforske ytterligere så det blir spennende å se hva vi får til på neste skive.»

Das Boot, hvordan kom dere i kontakt med Håkon Gebhardt? Har dere gjort noe der før? Om så har jeg glemt det :). Eller var det venner og/eller bekjente som anbefalte dere å gå der?

Alessandro: «Det startet med at jeg ble hyret inn til å legge noe perkusjon på platen en gammel skolekamerat hadde spilt inn; Annoth Rühl. Han ønsket at jeg benyttet Das Booth og Gebhardt på innspillingen. Jeg og Geb kom godt overens under innspillingen, og det endte opp med at vi pratet musikk og byttet plater i et par timer etter sessionen. Jeg fikk hans Defender-plate og han fikk forrige Hoist-skiva- og et par Manifestplater.

Dagen etter fikk jeg en A4 lang SMS der han skrøt hemningsløst av Manifestplatene, dette var noe av de feteste han hadde hørt på lenge, og han hadde veldig lyst til å gjøre noe sammen med oss. Da jeg presenterte dette for resten av gutta ble det etter hvert besluttet at han var et spennende valg av produsent på neste skive. Han ble forøvrig med og produserte den siste platen til Hoist også.»

Og hvordan angrep Håkon dette? Var han forberedt på hva dere kom med? Eller var det en ny greie for ham å jobbe med et slikt band?

Ole: «Jeg tror Håkon er forberedt på det aller meste som måtte komme av musikk. Jeg tror ikke han ser på vår stilretning som ekstrem på noen måte. Han har en tilnærming til å jobbe med musikk som er utrolig engasjerende. Slik jeg ser det så jobbet han først og fremst med å fange det som er den genuine essensen i bandet. Han var en stor pådriver for å gjøre soundet vårt mer organisk enn tidligere. Han gav helt blaffen i småfeil og andre pirkete detaljer, det var feelingen og attityden i spillinga som var det viktige å få frem. Som Alessandro var inne på tidligere, så var Gebhardt med helt fra demostadiet. Han var veldig godt forberedt den dagen vi rigget oss til i studio.»

Foruten Alessandro er dere ikke meg bekjent veldig aktive i andre band. Har dere nok med Manifest? Og i tilfelle det ikke stemmer, hva annet driver dere på med av musikk parallelt med Manifest?

Alessandro: «Nå for tiden har jeg kun Manifest og Exeloume å henge fingrene i. Det hender at det kommer inn et sessionoppdrag, men det hører til sjeldenhetene akkurat nå. Med full jobb og deltidsstudier ved siden av, er det nok for øyeblikket.»

Ole: «Det er stort sett Manifest jeg har tid til, men jeg har såvidt begynt å spille litt sammen med et par stykker her nede på Østlandet. Vi får se hva det blir av det etterhvert.»

Coveret var rått! Hva ligger bak av idè(er)? Og hvem står for jobben?

Ole: «Det er Ken Adams som har laget coveret. Han er mest kjent for cover design etc. for Lamb Of God, men han har gjort mye annet kult også. Coveret er direkte knyttet til tittelen. Kort forklart spiller tittelen på menneskets historie med ondskap gjennom tidene. Ondskap og onde handlinger er noe som alltid har vært en del av mennesket, men som ofte blir sett på som noe umenneskelig. Vi ønsket å sette et par spørsmålstegn rundt denne tankegangen.»

Nå tror jeg ikke jeg har fått med meg at dere har gjort spesielt mange livejobber siden skiva kom, er det en korrekt observasjon? Og vil dere eventuelt øke innsatsen og få dette albumet utpå veien? Jeg husker jo dere hadde litt flaks med supportjobber for Entombed for en del år siden, søker dere noe lignende også nå?

Ole «Det stemmer. Vi har gjort noen konserter, og jobbet mye for å få gjort flere. Vi legger ned en betydelig innsats for å hente inn turnètilbud, festivaler etc. Det har kommet mange tilbud om Europaturnè, men foreløpig ikke noe vi har syntes at har vært attraktivt nok til å takke ja til. Den økonomiske delen av turnèvirksomhet spiller en stor rolle i den sammenhengen, i tillegg til andre omkostninger. Livemarkedet virker veldig presset nå både i Europa og i Norge, noe som resulterer i at et band som Manifest får spilt lite live.»

Og rock- og metalmiljøet i Trondheim? Skjer det mye kult der oppe?

Ole: «Det er begrenset hvor mye jeg får med meg av hva som skjer i undergrunnen, siden det er 8 år siden jeg flyttet til Østlandet, men Trondheim Metal Fest er jo absolutt verdt å nevne her. I tillegg får jeg med meg en del av det som skjer rundt de metalbandene som har holdt det gående en stund, som for eksempel Triosphere, Divided Multitude etc.»

Heavymetal.no har alltid en plass til Manifest, og det er en glede å supporte band som jobber så hardt og målbevisst, og støtte et band som rett og slett ikke får det det fortjener.

Ole: «Takk til deg Yngve for support og interesse!»