Full tittel: «Once Upon A Midnight Dreary»

Selskap: Private/INFINITE METAL PROMOTION

Release: mai.14

Bedre sent enn aldri 🙂

Skiva kom jo, som du ser, ut i fjor høst, da er det ikke lett å være aktuell :). Men musikk er musikk, ferskvareskiver er uansett ikke noe jeg gidder å bry meg om.

Crystal Crow@Facebook

Melankolsk metal, atmosfærisk dark metal, dette er beskrivelser jeg fikk overlevet. Det er metal, det er også litt tyngde her, noe monotont, en del dystre tangenter og vokallinjer som holderbandet i et mørkt landskap.

Vokalen er ganske spesiell, den er ren, mørk, dooma og veldig spennende! Fyren skjelver litt i måten han synger på av og til, og det er noe annerledes, men som sagt, spennende. Kanskje en variant av fyren i Sacred Steels doomband/sideprosjekt Dawn Of Winter? Også litt av fyren i My Dying synes jeg jeg hører litt inspirasjon fra her.

Musikken er av og til orkestral, noen ganger leker de se med doom, i andre tilfeller stikker de ned i søla og gjørmer seg til. Det er vanskelig å forklare bandet egentlig, men er du ute etter et band som er annerledes, liker tyngde og power, drivende og ofte midtempo riff, frekt fete arrangeringer og et mørke over det hele? Dette er muligens et band du bør stoppe innom.

7,5/10

Denne livesangen viser litt av hva de driver på med, den er datert 2011, men låten ser jeg er på skiva jeg her anmelder. 

Tracklist:

1. No Place In Paradise 
2. Dorian Gray 
3. The Call 
4. World Of Lies 
5. The Raven 
6. New Tomorrow 
7. Dance Of Death
8. The Beast Within 
9. Time Ends